For 75 år siden, den 9. februar 1945, ble den tyske ubåten U-864 senket ved Fedje og ligger i to deler på 150 meters dyp. Regjeringen har vedtatt å dekke til U-864 sin kvikksølvlast på 67 tonn og ammunisjon. I praksis er dette etablering av et landdeponi på sjøbunnen, et såkalt «sjødeponi».
Forpliktet
Praksisen er et direkte brudd på EØS-avtalens rettsakter. Norge er forpliktet til å gjennomføre i norsk rett forordninger som innlemmer EØS-avtalens vedlegg på samme måte som direktiver. Den norske Regjering bryter med blant annet med disse sentrale forordninger og direktiver:
- 2000/60/EC (Vanndirektivet)
- 2017/852 (Kvikksølvforordningen)
- 1999/31/EC (Deponidirektivet)
- 2008/98/EC (Avfallsdirektivet)
Omgjøre vedtak
I tillegg er Norge forpliktet seg til OSPAR-konvensjonens beskyttelse av det marine miljø i det Nordøstlige Atlanterhav. Norge er også delaktig i sirkulærøkonomiens betydning der fokus blant annet rettes inn mot å redusere avfall og utslipp. Det er ikke tvil, regjeringen må omgjøre sitt vedtak. U-864 må heves og ta opp gjenværende avfall som ligger på sjøbunnen.
Deponidirektivet tillater ikke å dekke over kvikksølv med rene masser, og slettes ikke etablere et deponi der kvikksølv siver ut og forurenser miljøet.
Stor miljøtrussel
I et såkalt «sjødeponi» kan kvikksølvet omdannes til det særdeles farlige og giftige metylkvikksølv, en stor miljøtrussel for næringskjeden. Frykt for at høyeksplosiver skal detonere er kraftig overdrevet, noe som Forsvarsmateriell (FMA) understreker i sine gjentatte fagrapporter.
Det betyr blant annet at torpedoene av type T1/G7a og annen ammunisjon ikke utgjør noen risiko å håndtere, noe som uansett er en typisk oppgave for forsvarets spesialister. Norge har brukt 17 år på utredninger og beslutninger som har bølget frem og tilbake. Håndteringen er uakseptabel og tiden arbeider mot oss alle. Norges Miljøvernforbund (NMF) har nylig klaget Norge inn for ESA. U-864 må heves umiddelbart!
