Riksrevisjonen har gjort en meget grundig
av kvotesystemets praktisering i kyst- og havfisket. Rapporten bekrefter det som mange fiskeriforskere har dokumentert de siste 15 årene: Innføring av omsettelige kvoter har ført til en betydelig konsentrasjon av retten til å høste våre felles fiskeressurser på færre eiere, færre og større fartøy og færre steder langs kysten.Kvotehopping
Riksrevisjonen skriver at dette er blitt mulig gjennom frikobling av det grunnleggende prinsipp om at fartøy er koblingsnøkkel mellom fartøyeier og kvote og hvor kvote bare kan fiskes med det fartøyet som er tildelt kvoten. Endringen er en følge av at kvoter -som formelt ikke kan kjøpes eller selges, likevel kjøpes og selges i markedet. Dette skjer ved at kjøperen og selgeren avtaler at tillatelsen skal overdras fra én fartøyeier til en annen, med et forbehold om at fiskerimyndighetene tildeler kvoten til den nye kjøperen. Kvoter kan derved gå på rundgang mellom fartøy, såkalt kvotehopping gjennom markedstransaksjoner. Antall fartøy er blitt færre enn antall grunnkvoter. Innføringen av regelendringen var begrunnet i å forenkle ordinære salg og utskiftninger av fiskefartøy, men som rapporten påviser, er blitt en omgåelse av intensjonene med reglene.
Konsekvensene for kystsamfunn
Etter Riksrevisjonens vurdering er det alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått -til dels utilsiktede og negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn og utfordret de etablerte fiskeripolitiske prinsippene i fiskerilovgivningen. Endringene er heller ikke skikkelig konsekvensvurdert. Spesielt mangler vurderinger av konsekvensene for distriktene som etter Forvaltningsloven skal utredes i forbindelse med endring av tiltak og reguleringer.
Men havressurslovens formål står fortsatt fast om «å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna».
Det er interessant å notere
om at målet om å legge til rette for sysselsetting og bosetting i distriktene ikke kan forstås som et mål om å opprettholde et antall arbeidsplasser eller et antall bosatte i de enkelte distriktene.Den konsentrasjonen som fiskeriene har gjennomgått i den perioden Riksrevisjonen har studert, er en konkret illustrasjon på departementets forståelse av den overordnede målsetningen om bidrag til sysselsetting og bosetting i de fiskeriavhengige kystsamfunnene! Men er det i tråd med Stortingets oppfatning?
Manglende økonomiske analyser
Riksrevisjonen påpeker at den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for de gjenværende fartøyene er blitt bedre av endringene. Men det er overraskende at ikke Riksrevisjonen har revidert måloppnåelsen for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten som er et av de overordnede fiskeripolitiske mål. I så måte har revisorrapporten den samme mangelen som departementets kvotemelding som heller ikke viser den samlede samfunnsøkonomiske virkningen av kvotefordelingen for hele verdikjeden fra fangst og gjennom foredlingsleddene på land.
Mye tyder på at departementet heller ikke har den nødvendige oversikten hva som foregår i økonomisk tilpasning i næringen. Rapporten vises til departementets høringsnotat som la grunnlaget for å heve maksimumsstørrelsen for et kystfiskefartøy fra 28 meter lengde til 500 m³ lasterom, som uten konsekvensanalyser ikke forutså noen stor økning i fartøyenes størrelse som følge av endringene.
Resultatet ble imidlertid at det utviklet seg en ny havgående flåte (stor kyst) av fartøy på opptil 60 meter som fikk tildelt kystfiskekvoter. For egen regning kan jeg legge til at i 2019 fisket denne fartøygruppen 13 prosent av torskekvota med snurrevad og garn. Dette har som rapporten viser, også hatt konsekvenser for konsentrasjonen av landingsmønsteret og næringsvirksomheten i kystsamfunnene.
Kvotepriser
Departementet synes heller ikke å ha skjønt betydningen av den rollen som kvoteprisene spiller i kvotemarkedene. Riksrevisjonens konservative anslag viser at kvoteprisen i kystfisket etter torsk har økt med opptil fem ganger siden 2009. Men statsråden sier i sin merknad at «lukkingen av fiskeriene og ordninger som har konsentrert kvotene på færre enheter er et større hinder for å etablere seg i næringen enn kvoteprisene». Som om knapphet og konsentrasjon av kvoter ikke påvirker prisene i dette markedet! Har de ikke økonomer i departementet?
Fiskeriministeren deler heller ikke Riksrevisjonens oppfatning om at det foreligger noe særskilt behov for å iverksette et arbeid med å systematisere og offentliggjøre kvotepriser. Statsråden viser til at kvotepriser er noe som avtales mellom private parter, og at fiskeriforvaltningen har mulighet til å skaffe seg relevant informasjon om kvotepriser ved behov.
Departementet har da tydeligvis ikke fått med seg at for å beregne den samfunnsøkonomiske verdien, det vil si ressursrenta av fiskeressursene, så må man ha oppdaterte omsetningspriser på hva markedet er villig å betale for slike rettigheter på lik linje med omsetning av andre offentlig tildelte konsesjoner for eksempel innen olje og vannkraft som omsettes i markeder. Det er også et helt rimelig krav fra Riksrevisjonen om at slik informasjon må gjøres tilgjengelig for ressurseieren «det norske folk i fellesskap» og bli en naturlig del av de konsekvensvurderinger som etterlyses.
Kvotemeldingen
Riksrevisjonens konklusjon er at det er de samlede regelendringene som har bidratt til en negativ utvikling for fiskeriaktiviteten i flere kystsamfunn. Til tross for at den generelle samfunnsutviklingen kan forklare deler av den negative utviklingen, har departementets regelendringer uten konsekvensvurderinger også bidratt negativt, for eksempel hevede kvotetak, oppheving av fylkesbindinger og friere fartøyutforming. Svikten er med andre ord den overordnede planlegging i forhold til fiskerilovgivningens overordnede mål av de reguleringene som næringen tilpasser seg når de gjør sine investeringer. Og det er også i den overordnede styringen at kvotemeldingen svikter.
Meldingen som i dag ligger til behandling i Stortinget bør derfor trekkes tilbake og justeres i forhold til de merknadene som Riksrevisjonen så verdifullt har fremmet i sin rapport.
