I tillegg til vågehvalfangst må selfangst være noe av det mest kontroversielle vi driver med i norsk sjømatnæring. Dyrevernsorganisasjoner i inn- og utland har lenge argumentert for at næringen bør stoppes. En av dem, Noah - for dyrs rettigheter,
fordi Nærings- og fiskeridepartementet i samråd med Fiskeridirektoratet har bestemt at inspektørene må holde seg hjemme. Grunnen er frykt for koronasmitte.
Folk vi ha selolje
Selfangst har lange tradisjoner i Norge. Det er ikke mange igjen som kler seg i selskinnsvest og går rundt med selskinnsstøvletter. Noe som nok skyldes den massive kritikken mot næringen og EUs forbud mot import av selprodukter med begrunnelsen at det krenker den offentlige moralfølelsen.
Selkjøtt og selolje derimot er det en viss etterspørsel etter i Norge. Folk vil leve sunt, selv om de ikke liker å se bilder av store øyne som slaktes på isen med rødt blod på hvit snø. Det er ikke til å stikke under en stol at mye av motstanden mot selfangst er følelsesstyrt.
Selfangstnæringa har lange tradisjoner. De som driver i næringa ønsker å bringe tradisjonen videre, men heller ikke i denne næringa har alt foregått som det burde i årenes løp. Mye av kritikken har rettet seg mot fangstmetoder, blant annet har det vært meldt om pining av dyr.
Avliving må skje skånsomt
Når kontrollørene ikke får gå om bord i skutene for å se til at fangsten foregår på en lovlig måte, krever Noah at hele fangsten avblåses. Organisasjonen har ikke tillit til at fangstfolkene vil utføre arbeidet på en god måte. Å ha inspektører om bord er vel og bra, men vi må kunne gå ut ifra at fangerne har en egeninteresse av å avlive dyrene på en så god måte som mulig og at ingen ønsker å «utnytte» situasjonen.
Som alle andre næringer, må også selfangerne forholde seg til at også dyr skal behandles på en mest mulig skånsom måte.
Hensyn til fiskeriene
Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har anbefalt at det ikke skal fanges mer enn 11.548 grønlandssel i Vestisen i år. I Østisen er den anbefalte kvoten for 2020 på 21.172 dyr. De siste årene har det vært fanga langt færre dyr enn de tildelte kvotene i både Vestisen og Østisen.
De viktigste argumentene for å opprettholde selfangst, er å holde liv i fagkunnskapen og av hensynet til fiskeriene, siden sel konsumerer enorme mengder fisk. Fordi myndighetene mener det er viktig å opprettholde selfangst, mottar næringen statssubsidier. Da er det også viktig at næringa viser at de er tilliten verdig og at de driver fangsten på en mest mulig dyrevennlig måte.
