Vår påstand er at forslagene heller bidrar til redusert verdiskapning, redusert lønnsomhet og økt usikkerhet med alt det innebærer av negative konsekvenser for næringa og for kystsamfunnene.
Fellesskapets kvotebeholdning
Båteierseksjonen anser forslaget om fellesskapets kvotebeholdning som en ren ressursskatt. Vi er derfor vært overrasket over at det fremmes et slikt forslag når alle regjeringspartiene har gjort tydelige vedtak om at de er imot innføring av en særskilt ressursskatt i fiskeriene, og heller ønsker å beholde storparten av verdiskapningen i næringa og i kystsamfunnene.
Norske fiskere har hatt noen gode år, godt hjulpet av en svak norsk krone, kombinert med et lavt rentenivå og lav oljepris. Det er ikke gitt at disse faktorene vil spille på lag også i framtida. Lønnsomheten i næringa er til tross for dette likevel varierende, og det er få fartøygrupper som har oppnådd lønnsomhet «utover normalen», som jo er «definisjonen» på hvor ressursrente kan forsvares.
Ringnot betaler minst
Innretningen som regjeringen har foreslått for å innkreve ressursrente vil slå svært ulikt ut mellom flåtegruppene siden struktureringsgraden varierer sterkt i de ulike flåtegruppene. (for eksempel ringnot 21 %, konvensjonell havfiske 69 % og stor kyst 61 %)
Ringnot har en lav struktureringsgrad siden flåtegruppen ble strukturert tilbake på 1980-og 90-tallet gjennom en kondemneringsordning med betydelige økonomiske bidrag fra fellesskapet. Resultatet av regjeringens forslag blir at den mest lønnsomme delen av norsk fiskeflåte vil betale forholdsmessig minst i ressursrente, og at mange vil bli pålagt å betale ressursrente, selv uten reell lønnsomhet. Slik bør det ikke være.
Verdier bort fra kysten
En ressursrente som foreslått vil også redusere inntektene til mannskapene. Måten lottsystemet er bygget opp på, der en tar utgangspunkt i inntektene fra fiske, trekker fra driftsutgifter, og deretter fordeler mellom rederi og mannskap etter en fordelingsnøkkel i %, medfører at både rederi- og mannskap må betale ressursrente. Dette vil gjelde alle, ikke bare rederi og mannskap som har god inntjening.
Fiskerinæringa er ei distriktsnæring, og legger til rette for bosetting og lys i husan langs hele kysten. En omfordeling av verdier bort fra kysten og inn til sentrale myndigheter vil være negativ for utviklingen for lokalsamfunnene i Kyst-Norge.
Skatt på «superprofitt».
Båteierseksjonen viser til Sintefs rapport «Nasjonal betydning av sjømatnæringen», der det beregnes at hvert årsverk i fiskeriene sysselsetter 2,15 årsverk i land og at hver krone omsatt i fiskeri skaper nesten fem ganger mer ellers i samfunnet, og støtter derfor regjeringspartienes konklusjon:
«Etter en helhetsvurdering har Regjeringen kommet til det standpunkt at hensynet til kystsamfunnene tilsier at verdiskapingen i størst mulig grad bør forbli i næringen og i kystsamfunnene, som samfunnets investering i en videre utvikling av distriktene og næringslivet langs kysten. Regjeringen vil derfor ikke innføre en ressursavgift i fiskeriene.»
En eventuell økt beskatning fra fiskeriene bør i tilfelle skje bare som en ekstra skatt på «superprofitt».
Strukturkvotenes levetid
Forlengelse av strukturkvoter med 15 år blir begrunnet med at usikkerhet om tidsbegrensning gir opphav til usikkerhet hos næringsaktørene som kan gjøre det mer risikabelt å foreta langsiktige investeringer i næringen.
Båteierseksjonen vil hevde at det er denne meldingen som har skapt ny usikkerhet for fiskerinæringen, da forslaget rokker ved forutsigbarheten i kvotesystemet. Det påvirker i stor grad rederienes evne til å finansiere nye investeringer i fartøy, utstyr og fangstmetoder. Usikkerheten i rammebetingelsene vil bremse opp både flåtefornyelse og teknologiutvikling, og vil og ramme skipsindustri og utstyrsleverandører i tillegg til fiskerinæringa.
Nei til statlig kvotebeholdning
En avkortning av strukturkvotene ved konvertering tror vi også vil utløse en ny runde strukturering, der de med størst finansielle muskler vil kjøpe opp strukturkvoter, mens de andre vil måtte ty til leiekvoter. Båteierseksjonen ser utvidelse av strukturkvotene med 15 år i sammenheng med forslaget om statens kvotebeholdning, og mener dette forslaget også
må falle når et samlet Fiskeri-Norge sier nei til statlig kvotebeholdning. Hovedhensikten bak forslaget om forlengelse av strukturkvotene virker å være å frigjøre kvoter til kvotebeholdningen.
Markedsplass med høy pris
Båteierseksjonen er utgangspunktet positive til at det etableres en markedsplass for kvoteutveksling mellom rederi, og ekstrakvoteordninger, men altså ikke en statlig kvotebank.
Dersom et fartøy skal kunne leie inn inntil 50 % av kvoteverdien, i tillegg til å ha nådd kvotetaket i struktur, så vil dette reelt sett medføre en ytterligere strukturering av flåten. Båteierseksjonen forutsetter at fartøy ikke skal ha adgang til ordningen for fiske på arter hvor fartøyet allerede er fullstrukturert.
Rederi som ikke har økonomi til å kjøpe strukturkvoter, vil måtte inn å leie kvoter på markedsplassen. Erfaringer fra Færøyene med auksjon av kvoter viser at prisene blir så høye at lønnsomheten for rederi og mannskap blir marginal.
En slik omfattende utleieordning som meldingen legger opp til, vil i tillegg redusere dagens ordning der kvoter refordeles dersom de ikke utnyttes fullt ut. Nå vil disse kvotene i stedet måtte betales for, og derigjennom ytterligere redusere lønnsomheten for rederi og mannskap. Vi risikerer at det innføres et system der de som tjener minst må betale mest i skatt!
Fra hjemmelslengde til faktisk lengde
Båteierseksjonen mener det er viktig at vi har en differensiert fiskeflåte i Norge, slik som innføringen av Finnmarksmodellen i torskefiske skulle være med å sikre. Etter overgang fra faktisk lengde til hjemmelslengde er sammensetningen av fartøymassen gått i retning større fartøy. Opphevingen av 28 meters grensa har ført til en ny gruppe av store kystfartøy. Forslaget om å gjeninnføre faktisk lengde kan være med å opprettholde en differensiert fiskeflåte i framtida.
Forslaget fra Fiskarlaget Nord om å i tillegg gjeninnføre grensa kan være et riktig grep for å beholde også den mellomstore kystflåten under 28 meters. Slik det er i dag der kvote kan hentes fra en gruppe under, kan en 15 meters kvote settes på et fartøy på 50 meter. Ved å innføre en grense på 28 meter igjen, vil grensen for å overføre kvoter til de største fartøyene være 21 meter.
Å gå over til faktisk lengde vil imidlertid også medføre ulemper. Dersom en fisker ønsker å etablere seg i en ny gruppe så vil han måtte selge ut rettighetene i den gruppen han tilhører først, for deretter kjøpe nye rettigheter i annen gruppe. Ved salg vil en gevinst komme til beskatning, og egenkapitalen til det nye prosjektet vil bli kraftig redusert, og kanskje gjøre et slikt bytte umulig.
Ingen enkel overgang
Mange fartøy har kvoter med hjemmelslengde både mindre og større enn fartøyets faktiske lengde, og kanskje begge deler i ulike fiskeri. Noen har torskekvote i gruppen under 11 meter, og fartøy over 11 meter.
Ved en overgang til faktisk lengde vil de da komme i en gruppe med strukturordning, men har kvote i en gruppe uten struktur. Noen fiskeri i de mindre fartøystørrelsene er fremdeles betydelig overregulert, og hvilke konsekvenser vil det ha for disse fartøyene dersom overreguleringen tas bort?
Det har ved flere anledninger vært stilt spørsmål om hvilke konsekvenser forslagene i meldinga vil gi for enkeltfartøy, men departementet har ikke vært i stand til å gi svar. Mest sannsynlig fordi forslagene ikke er godt nok gjennomarbeidet og utredet konsekvensmessig.
Samfiskeordningen
Båteierseksjonen går ikke inn for å avvikle ordningen før et tilfredsstillende alternativ er på plass.
Et akseptabelt alternativ må både sikre flåtegruppen tilfredsstillende lønnsomhet samtidig som sjarkflåten skal være en rekrutteringsarena for yngre fiskere.
Den foreslåtte kondemneringsordningen mener vi ikke er et tilfredsstillende alternativ, til det vil det være altfor lite midler til rådighet i ordningen.
Et alternativ kan være å videreføre samfiskeordningen, men at samfiskekvoten avkortes med 20 % som tilbakeføres til gruppen.
Rekrutteringsordning
Båteierseksjonen er positiv til forslaget om rekrutteringsbonus for fiskere under 30 år, som utløper etter fem år for så å deles ut til nye, unge fiskere.
Båteierseksjonen er skeptisk til forslaget om å slå sammen pelagisk trål og ringnot. Pelagisk trål har vært igjennom en kraftig strukturering som har vært svært kostbar for gruppen. Det er svært sannsynlig at gruppen vil bli «spist» av ringnotflåten som er i en helt annen økonomisk situasjon.
Båteierseksjonens formann Geir Skogheim, tlf. 480 98 471
