Da forskriften til Ludviksen kom i september 2003 hadde vi en rekke ferskfisktrålere, en voksende flåte med frysetrålere.
Vi hadde et prissystem hvor råfiskpriser ble forhandlet to ganger hvert år.
Det har endret seg. I 2016 ble det innført «dynamisk pris»som en forsøksordning, senere utvidet til en rekke arter, ordningen har festet seg som en permanent ordning.
Råfiskpriser reguleres ved behov, nå hver 14 dag.
Trålerne, de pliktige, fulgte ikke med i endringene, de lever fortsatt sitt eget liv.
- De er ikke snau
Tilbyr en tråler pliktig fersk trålfisk er det snittet av pris fra fersktrålere som gjelder. Det ble sist tilbudt til BK i desember, 2016, vi kjøpte, etter det endret tilbud seg til frossen.
Det er forøvrig i hovedsak Lerøy som leverer fersk til egne anlegg, attpåtil til nesten 1 krone i snitt lavere pris enn fersk fra kystflåten (2019).
Tilbys det fisk fra en frysetråler, er det, som vedlagt eksempel viser (under, journ.anm.), snittet av ombordfrosset råstoff de siste 14 dagene det gjelder, slik det var fra starten av i 2003, da forskriften kom.
Her har Island og Baldvinsson. Tunholdt i London, attpåtil prokura fra fiskeridepartementet, til å kreve akseptpris. De er ikke snau.
Forskriften er politisk styrt, politisk bestemt.
Hvorfor skjermes trålfisken?
Jeg skulle gjerne visst hva den «politiske grunnen» er til at en frossen pliktig trålfisk har en annen utbudspris enn pliktig fersk trålfisk.
Jeg skulle gjerne visst den «politiske grunnen» til at både pliktig fersk og den pliktige frosne trålfisken skal leve sitt eget liv når grunnlag for utbudspris fastsettes.
Hvorfor følger ikke den pliktige trålfisken, fersk eller frossen, det prissystemet som ble modernisert og etablert i 2016 på tvers av organisasjonene i næringa. Her er jo ombordfrossen fisk en del av prisgrunnlaget.
Jeg skulle gjerne visst den «politiske grunnen» til hvorfor ikke pliktene omfattes av hele fangsten, alle arter med krav om at det som tilbys/kjøpes, produseres 100 prosent, for det er vel regjeringens/politikerens, alles mål.
Hva er det «politikeren» mener er så spesielt med den pliktige trålfisken at den må skjermes, ikke likestilles, tilbys i sin helhet, hele fangsten, alle arter, med snittpriser som fremkommet med basis i den dynamiske prislista, lik leveranser fra kystflåten.
Amnesti for investoren
Hvem sine interesser er det politikeren, regjeringen ønsker å prioriterer. Er det Island/Baldvinsson, Tunholdt/London, er det investoren i Lerøy, et selskap som rett nok produserer trålfisk, godt hjulpet av aktivitetsplikten, de prøver som best en kan, i motsetning til Nergård.
Målgruppen til politikeren, regjeringen, er tydeligvis amnesti for investoren og spekulanten, den som kjøper seg frem, sier hva de vil, gjør hva de vil med fisken og lokalsamfunn. «Der byråkraten og politikeren ønsker å få alle til å tru at der skal nokon ikke bu».
