Senterpartiets næringspolitiske talsperson Geir Pollestad gikk i forrige ut mot landets fiskere,

. Bakgrunnen var at han mente fiskerne var mer opptatt av 23 millioner i føringstilskudd, enn 250 millioner i økte CO2-avgifter. Vi undrer oss over utspillet, og på oss kan det virke som om han helt har glemt de norske forpliktelsene i klimapolitikken. Utspillet er ren populisme, ikke en fornuftig og fremtidsrettet politikk.

Det var i forkant av landsmøtet til Norges Fiskarlag Pollestad uttalte at han var forundret over at fiskerne trodde på regjeringens kompensasjonslovnader. Han mente at økt CO2-avgift vil slå mye tøffere ut for fiskerne, enn hva et lite kutt på føringstilskuddet vil si.

– Kompensasjonsordningen vil fort gå over. CO2-avgiften vil fortsette å øke, hevdet han og mente det vil gå ut over viktige fiskeripolitiske mål, som for eksempel helårs fiskeaktivitet. Spørsmålet vi stiller oss er om Pollestad ikke ser behovet for klimakutt i fiskeflåten? Skal ikke denne gruppen også ta ansvar?

Geir Pollestad driver ren populisme, ikke fremtidsrettet politikk.

En av dem som har reagert på utspillet er Steinar Reiten (KrF).

Fortsatt CO2-kompensasjon må reduseres, skal Parisavtalens mål oppnå, mener han. Reiten går så langt som å definere Pollestads utspill som umusikalsk.

Sp-toppen driver etter vår mening ren populisme, og det at næringspolitikeren ikke reflekterer over klimasituasjonen til flåten er svært underlig. Vi trodde faktisk også Senterpartiet ser behovet for drastiske klimagrep for å redde kloden?

Faktum er nemlig at CO2-utslippet fra skipsfarten øker, ikke minker. Refusjon av diesel i fiskerinæringen har blant annet økt med 18,5 prosent fra 2017 til 2018. I fjor ble det refundert 619 millioner kroner, mot 463 millioner i 2016. Det harmonerer dårlig med målene i klimapolitikken.

Nå har imidlertid utslippene fra fiskeflåten gått ned. Fra de i 2016 var over en million tonn C02-ekvivalenter, er det nå redusert til 343.000 CO2-ekvivalenter. Det betyr altså dramatiske kutt, men fremdeles er det et stykke igjen før målene nås. Samtidig har nemlig den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO satt som mål redusere utslipp fra skipsfarten med 50 prosent innen 2030. 

Elektrifisering av transport som drives fossilt, er ett av grepene myndighetene ønsker å ty til for å oppfylle Norges klimamål.

Nettopp derfor er tøffere tiltak nødvendig. De tror heller ikke det er en bærekraftig strategi å kjempe for å beholde refusjonsordningen, og mener næringen må jobbe for å finne kompensasjoner andre steder. Hvorfor Pollestads plutselig mener refusjonsordningen er fremtiden, er derfor svært underlig.