Journalist Eskild Pedersen har
som påstår at om kvotegrunnlaget i Nord-Norge skal gjenopprettes til historisk nivå etter ønske fra Geir Iversen (SP), må landsdelen gi fra seg kvoter.Problemet med hans analyse er antakelsen av at historien starter i 2002. Det bærer galt av sted. For å få et reelt bilde av den historiske endringen av Nord-Norges andel av norske kvoter- og fangst av fisk, er det helt nødvendig å trekke linja bak til 1980 tallet før strukturpolitikken ble innført for alvor i fiskeflåten. Det vil si en politikk som åpnet for kjøp og salg av kvoterettigheter og som har konsentrert kvotekontrollen på færre rederier og kommuner med kapitalmakt.
Klar redusering
Figuren under viser at etter 1990 da strukturpolitikken ble innført i kystfisket, er den nordnorske flåtens fangstandel redusert til et klart lavere nivå enn på 1980 tallet, med en bunn i 2003. Senere er den nordnorske andelen øket noe, men ligger fortsatt langt unna 1980 årene.
Tallene viser at den nordnorske flåten har fått reduserte sine landinger i perioden 1977-2017 med 11 prosentpoeng (fra 47 til 36 prosent og andelen av de norske landingene er redusert med 15 prosentpoeng (fra 51 til 34 prosentpoeng).
I forhold til de totale norske landinger på omlag 2,3 millioner tonn, representerer dette et årlig tap av nordnorske fangstandeler på 250.000 tonn og 350.000 tonn i tap av nordnorske landinger.
Og så kan vi legge til at de leveringspliktige trålerne leverer store deler av sine fangster utenom den tilgodesette foredlingsindustrien i Nord Norge. Dette utgjør trolig ytterligere 100.000 tonn. Dette gir et korrekt bilde, ikke de anekdotiske utvalgte tallene som Fiskeribladet presterte å publisere i dag.
