Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) åpner
også skal få lov til å ta kongekrabbe. Utspillet får selvsagt de som allerede har , men vi er enig med ministeren om at flere i Finnmark bør få ta del i godene. Men statsråden må gjøre noe med kvotene. Å fordele dagens totalkvote på flere fiskere blir feil.Tidligere denne uken kom nyheten fra Nesviks bord. Forslaget går ut på at fartøy fra hele Finnmark skal få delta i kongekrabbefisket. I dag er det kun fiskere i de fem kommunene Hammerfest, Hasvik, Loppa, Kvalsund og Alta som ikke er inkludert i det kvoteregulerte fisket. I disse kommunene er det potensielt 179 fartøy som kan oppfylle vilkårene for å delta.
Å fordele dagens krabbekvote blant langt flere fiskere blir feil.
Det er i dag nærmere 693 fartøyer som skal dele kongekrabbekvoten. Dermed kan det bety en tilvekst på hele 28 prosent. Kvotene for kongekrabbe-fiske er 1260 tonn hannkrabber, 100 tonn hunnkrabber og 140 tonn skadede krabber. Sammenlagt vil dette gi et gjennomsnitt på 2,1 tonn per fartøy. Med en utvidelse som foreslått vil det ende på et gjennomsnitt på 1,7 tonn kvote per fartøy. Det vil gi 400 kilo mindre per kvote.
Forslaget har selvsagt høstet kritikk fra dem som har godene, men vi er enig med fiskerne som mener en slik endring må føre til høyre kvoter. Et annet alternativ er å stramme deltagerkriteriene for å få delta i kongekrabbefisket, med eksempelvis høyere inntektskrav. Et slikt vedtak vil imidlertid også skape bråk.
Det er heller ikke lenge siden det var bråk rundt krabbeadgang for fiskerne i Måsøy, og hovedargumentet for å slippe dem inn var at så mange fiskere rømte mot øst. Dermed tømtes Måsøy for innbyggere, noe som var svært negativt for kommuneøkonomien. Det samme argumentet kan brukes for å forsvare at de fire andre vestlige kommunene skal få delta.
Selv om reglene alltid har gitt fiskerne i øst enerett til krabben, kan vi ikke se noen sterke argument imot å åpne opp. Vi er derimot klar på at Nesvik må gjøre noe med totalkvoten, slik at det alle de som historisk har tatt krabbe ikke blir tapere.
Uheldig EØS-endring
Fagforbundet kommer trolig ikke til å stå i veien for Fellesforbundets krav om å be staten om å finne alternativer til EØS. LO-kongressen går ifølge Klassekampen trolig inn for å utrede alternativer til EØS-medlemskap i 2021. Budskapet bør få sjømatindustrien til å våkne, for dersom LO snur er veien kort til at også Arbeiderpartiet endrer EØS-standpunkt. Dersom Ap om to år kommer i regjeringsposisjon med Sp kan det fort skje endringer, og uten en EØS-avtale kan det bli virkelig ille for sjømateksporten. Næringen er nemlig helt avhengig av en god avtale med vårt største marked.
