Norge er et foregangsland på utvikling og bruk av avansert fartøy- og fiskeriteknologi, og rederiene i Blue Legasea driver noen av de mest avanserte fartøyene i verden både når det gjelder fartøy og fangstmetoder, fangsthåndtering og ombordprosessering. Viktige forutsetninger for denne utviklingen har vært geografisk nærhet til relevant kompetanse, operativ forståelse, lav terskel for implementering av nye teknologiske løsninger og markedskunnskap.
Nylig gikk seminaret #digitalharvesting av stabelen i Ålesund. Rådgivingsselskapet Doxacom, som har spesialisert seg på havnæringene, serverte en allsidig meny der fiskeri- og havbruksnæringen drøftet hvordan industrien kan dra nytte av digital transformasjon og ny teknologi. Blant spørsmålene som ble stilt var; kan fiskeleting, fangst og prosessering av fisk i nær fremtid bli autonomt, eller vil fiskeri og havbruk fortsatt være noenlunde menneskestyrt og tradisjonelt de neste tiårene?
Samarbeid på tvers
Blue Legasea innledet konferansen med betraktninger om hvordan klyngeprosjektet kan bidra til at kombinasjonen av kompetanse innen marin- og maritim sektor, automatisering og digitalisering skaper ny innsikt, ideer, produkter og forretningsmodeller.
Gjennom å skape møteplasser, nettverk og samarbeidsaktiviteter kan Blue Legasea være en pådriver for innovasjon og teknologiutvikling. Klyngemedlemmene Optimar, Halstensen Granit og Aker Biomarine var blant de som delte av sine tanker om muligheter og utfordringer knyttet til digitalisering.
Verdensrekord
Etter fire måneder på sjøen har en ubemannet båt for første gang klart mesterstykket å krysse Atlanterhavet – og satte med det verdensrekord med norsk flagg på seilet.
Forsker Rune Øyerhamn i Christian Michelsen Research / NORCE fortalte om deres mer enn ti år lange arbeid med å utvikle en autonom farkost som kan samle inn data til sjøs. Seilbøyen – eller Sailbuoy – er om lag to meter lang og kan utrustes med nyttelast som måleinstrumenter for vind, bølger og temperatur, og imøtekommer en lang rekke behov innen fiskeri- og oljenæringen, samt miljøovervåking.
Den lille, robuste seil-bøya kan operere på egenhånd i opp til tolv måneder med lav operasjonskost. Ved hjelp av ekkolodd kartlegges fisk og annet liv i havet. Data prosessert om bord overføres i sanntid via satellitt. Dermed kan fiskere og forskere følge med på fiskebestandene uten å mobilisere folk og kostbare energikrevende båter.
Effektiviserer krillfiske
Selskapet Offshore Sensing har tatt over kommersialiseringen av Sailbuoy, og samarbeider videre med Christian Michelsen Research/NORCE om å utforske mulighetene for praktisk anvendelse av seilbøyen. I 2019 vil farkosten gjennomgå nye tester når Norges nye forskningsfartøy «Kronprins Haakon» skal på tokt i Sørishavet. «Kronprins Haakon» eies av Norsk Polarinstitutt og driftes av Havforskningsinstituttet.
Aker Biomarine skal i samarbeid med Christian Michelsen Research/NORCE teste ut seilbøyen for leting etter krill i Antarktis. Aker Biomarine har blant annet en visjon om å benytte seilbøyen opp i mot forskningsmiljøet for overvåking og kartlegging av krillbiomassen (feedback management).
Med flere års erfaring fra Antarktis som kaptein om bord i Aker Biomarines krillfartøy har Frank Grebstad stor tro på at seilbøyen vil kunne effektivisere krillfisket deres betraktelig. I dag er han ansvarlig for selskapets fartøyoperasjoner. Med enorme avstander mellom de ulike fiskefeltene i Antarktis, ser han for seg å plassere ut flere seilbøyer som kan patruljere i områder hvor en forventer innsig av krill, mens moderfartøyene høster krill i andre områder.
Må utgjøre en merkbar nytte
Ola Inge Grønnevet i rederiet Halstensen Granit fortalte om hva som genereres av data om bord i deres fiskebåtflåte, hvilke begrensninger slike data har, og hvordan man kan nyttiggjøre seg informasjonen. Han understreket at teknologi som tas i bruk må være hensiktsmessig i forhold til behov og utgjøre en merkbar nytte, og den må være tilpasset de som skal bruke den. Teknologi kan lette operasjoner om bord, men kan også gjøre oppgaver vanskeligere. Han minnet om at noen operasjoner bare kan utføres av menneskehender.
Grønnevet påpekte også forbrukernes økende krav til bærekraftige kvalitetsprodukter krever at det legges opp til sporbarhet og transparens i hele verdikjeden. Dette fordrer samarbeid mellom aktørene fra fisken oppdages på fiskefeltet til den ligger på matfatet til forbrukeren.
Peder Stette i Optimar hevdet at digitalisering alene ikke vil gi fortjeneste, men kan gi sjømatselskaper en unik innsikt og forutsigbarhet i egen produksjonsprosess.
Ved å dele og utnytte data på tvers av systemer øker muligheten for å automatisere stadig flere prosesser, en vil kunne ha bedre kontroll på kvalitet, og prosessene kan dokumenteres. Slik vil nøkkelpersoner være i stand til å ta de riktige beslutningene, vedlikehold kan planlegges, og nedetid kan reduseres betraktelig. Digitalisering kan bidra til å optimalisere virksomheten og ikke minst øke lønnsomheten, men først må målene med digitalisering forankres i selskapets strategi, kultur og organisasjon, og det krever samarbeid på tvers i og utenfor organisasjonen.
Hvem eier informasjonen – og hva er den verdt?
Hver enkelt prosess skaper et sett av data – enten det gjelder navigasjon av et fartøy, forbruk av energi om bord, fiske av bærekraftige arter, føring av fangstdagbok, prosessering om bord, lagring og transport av frossen sjømat, transaksjoner mellom kjøper og selger, og ikke minst tilbud og etterspørsel lokalt og internasjonalt.
Krav om bærekraft og sporbarhet, nye aktører med stadig mer markedsmakt - som Amazon og Alibaba, og utvikling av blokk-kjede-teknologi, bidrar til å akselere utviklingen og behovet for kunne koble seg på globale digitale forsyningskjeder.
Monica Gjerde Sperre i advokatfirmaet SANDS stilte spørsmål ved hvem som eier informasjonen som oppstår i prosessene? Hvordan skal en forsikre seg om at slik informasjon ikke blir misbrukt? Kan man ta seg betalt for informasjonen? Uansett svar, understreket hun behovet for gode avklaringer og avtaler i kjølvannet av – eller rettere sagt – i forkant av digitaliseringen av sjømatindustrien.
