Toppleder i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, mener en ny statlig lakseskatt truer oppdrettsnæringen, og kun blir realisert fordi nasjonen trenger penger.
fordi de i årevis har kjempet mot arealavgiften. Begge parter har rett, men innføres en grunnrente, har Ystmarks lobbying slått feil.
For en måned siden ble det satt ned et såkalt NOU-utvalg, som skal vurdere beskatning av oppdrettsnæringen. Oppdretterne sier det er uholdbart at de skal betale mer skatt mens selskaper i sentrale strøk slipper billigere unna. Ystmark mener det er kysten som må betale for fellesskapets behov, og at det er for enkelt å se mot oppdretterne siden de akkurat nå tjener penger.
Han har nok på mange måter rett i sin kritikk, men utspillet er likevel underlig når vi vet at samme person i en årrekke har kjempet mot arealavgiften til kommunene. Det var denne motstanden som førte til debatten om grunnrente, der pengene vil gå til staten og ikke kommunene, ble aktualisert.
Sjømat Norge burde innsett at laksenæringens gigantoverskudd før eller siden ville ført til et krav om mer skattlegging
Vi har lenge ment at oppdrettsnæringen burde betalt arealavgift til kommunene, fordi det ville gitt næringen bedre legitimitet lokalt. Det ville igjen ført til at oppdrettsnæringen kunne fått bedre rammevilkår. Dette vil ikke skje med en statlig grunnrente, siden kommunene da kan se langt etter faste oppdrettsinntekter.
Det viser med klar tydelighet at Sjømat Norge har bommet på sin strategi. Det ligger nemlig i den norske samfunnsmodellen at de som tjener gode penger også må bidra over skatteseddelen. Derfor burde Sjømat Norge innsett at laksenæringens gigantoverskudd før eller siden ville ført til et krav om mer skattlegging. Da kunne oppdretterne valgt kommunene fremfor staten.
Ystmark burde lyttet til de lokaleide oppdretterne som har vært åpne for arealavgift, og ikke til alle dem som primært har tenkt på egen lommebok. En arealavgift kunne vært en vinnersak både for oppdretterne og kystkommunene. Nå blir resultatet fort det stikk motsatte, samtidig med at oppdretterne likevel må punge ut.
Fiskeribladet presiserer
I lederartikkelen 5. oktober ble SVs nye fiskeripolitikk omtalt. Den kunne bli lest som om SV vil fjerne alle trålkvotene og gi dem til kystflåten. Det stemmer ikke. Det er plikttrålerne SV vil ta kvotene fra. Forslaget er likevel urealistisk, siden trålerne kan operere i helt andre områder enn det kystflåten kan. Etter vår mening er det viktigst å sikre at trålerne faktisk overholder pliktene og leverer til industrien – som igjen vil sikre arbeidsplassene. Dessverre mangler utspillet noen form for realisme, og vi tviler på om regjeringsvennene til SV vil gå for en slik politikk.
