Torsdag ble årets økosystemtokt avsluttet og konklusjonen er at forskerne har hatt gode registreringer i et lite, avgrenset område, men at det har vært lite eller nesten ingen lodde i andre deler av Barentshavet.
Fire båter har vært sving, tre norske og en russisk.
Mindre i nord og øst
Georg Skaret var toktleder på siste del av toktet på forskningsskipet «Johan Hjort». Han forteller at de hadde betydelige registreringer i den sentrale delen av det norske dekningsområdet, rett sør for Kong Karls Land og øst for Svalbard. Helhetsbildet, når dataene fra alle båtene har kommet inn, er imidlertid et annet.
Fjorårets tokt, da det ble åpnet for fiskeri i 2018, viste utbredelsen og registreringer i et større område enn i år. Den siste delen av toktet på «Johan Hjort» foregikk i området der forskerne venter å finne mest lodde.
- Men i gode loddeår strekker området seg lenger nord og lenger øst, men der var et lite i år, sier Skaret.
Lodde
- Lodda er en såkalt nøkkelbestand i Barentshavet.
- Den er viktig som matressurs for andre bestander, deriblant torsk, sel og kval.
- Lodda er blant favorittmaten til torsken, og dermed har torskeutbredelsen i stor grad samsvart med loddas utbredelse.
Går gjennom dataene
Torsdag ettermiddag skal Skaret og flere norske og russiske havforskere møtes for å gå gjennom dataene fra toktet.
Skaret forteller at før forskerne dro ut på toktet, tenkte de at det var mulig at det blir en åpning for fiske etter lodde i Barentshavet også til neste år. Dette var basert på det som var målt av ettåringer på fjorårets tokt, men at dette lå i grenseland.
– Det inntrykket er kanskje noe vi fremdeles sitter med når vi skal begynne på møtet, men så får vi se, sier Skaret.
Mer sikre på rådet
Dermed ble loddekvoten for 2018 satt til 205.000 tonn. I 2016 og 2015 ble det observert lite lodde, og da konkluderte havforskerne med at som er observert tre ganger tidligere, første gang på midten av 80-tallet.
Havforskningsinstituttet har siden innrømmet at de
– Hvordan er usikkerheten i år?
– Vi er fornøyd med både dekning og tettheten av kurslinjene i de viktige områdene. Det bidrar til at vi er mer sikre på rådet som vi etter hvert vil komme med.
Bekreftet mistanke
– Hvorfor svinger det så mye?
– Det er ikke alltid så lett å si. Det har vist at i mange tilfeller at kollapsen i loddebestanden er knyttet til sterke årsklasser av sild. Den siste kollapsen i 2015-2016 var ikke like lett å knytte til det. Det som ble hypotesen da var rett og slett store mengder torsk, sier Skaret, som også viser til at målingene de hadde i 2016 sannsynligvis var et underestimat.
– Vi hadde sterke mistanker om det i fjor, og vi fikk egentlig bekrefta det i år. Det er første gang vi har en skikkelig bom. Det var kjedelig, men nå føler vi oss sikre på at vi har målt riktig.
Kvoten klar 15. oktober
Torsdag ettermiddag er Skaret på vei til Svanhovd i Pasvik for å gå gjennom dataene med andre norske og russiske havforskere. Der blir de enige om hvordan et endelig estimat skal gjøres.
– Når det er klart, går det inn i en fremskrivingsmodell som predikerer bestanden seks måneder frem i tid. Da får vi et tall på om det blir råd om fiskeri eller ikke, sier forskeren.
Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) skal ha utregningene tidlig i neste uke. De foretar en kvalitetssikring før en kvoteanbefaling sendes til den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Kvoten blir satt i kommisjonsmøtet 15. oktober.
Stor yngel
I forrige toktrapport for et par dager siden meldte Havforskningsinstituttet om
. Skaret forteller at de sitter med samme inntrykk etter endt tokt. I de foregående årene har lengden på mesteparten av loddeyngelen variert fra 3,5 til 5 centimeter. I år er loddeyngelen som ble tatt i de sentrale og nordlige områdene opp mot 7,5 centimeter lang og enkelte individer inntil åtte centimeter.– Det betyr at det har vært god vekst og gode produksjonsforhold. Akkurat hvordan det blir med overlevelsen fra yngel til de blir ettåringer, er vanskelig å si. Men om de har god vekst, kommer de fortere ut av predasjonsvinduet, der de er mest sårbare for å bli spist. Det betyr at vi har et godt utgangspunkt. Men det er for tidlig å si om det vil resultere i noen god bestand fremover, sier Skaret.
Ganske mye torsk
I en pressemelding fra Havforskningsinstituttet står det at forskerne har sett ganske mye torsk under årets tokt.
– Samtidig ser vi at det er mindre torsk i Barentshavet enn i de foregående årene. Det er noe vi har venta, så det er ingen dramatisk reduksjon i torskebestanden, er Skaret sitert på i meldingen fra instituttet.
– Hva betyr «ganske mye torsk»?
– Det jeg kan si om torsken er at den vanligvis følger lodda. Det var i lite i nord og øst også på torsken. Man skal ikke begynne å uttale seg for mye på bestandsnivået på torsken på det vi har gjort nå. Mange tokt bestemmer nivået, og dette toktet er ikke det viktigste.
