Forskerne hadde forberedt seg godt til møte med pelagiske fiskere i Austevoll og gjennomgikk metodene grundig for at fiskerne skulle få en forståelse for usikkerheten som ligger i målingene de har gjort.
- Etter anbefaling fra en av skipperne på fiskebåtene vi har leid inn til dette toktet, kjørte vi i sikksakk langs kysten i år, noe som viste seg å redusere usikkerheten i målingene, sa Johnsen.
Bruke flere data
Hva fiskerne mener om usikkerheten, kom frem etter innleggene til forskerne. Det ble en diskusjon om bruk av flere data fra fiskeflåten, endringer i toktopplegg og endringer i rådgivningsprosessen.
- Vi vet at det er usikkerhet i forskningen, men at det skal kjøres tokt til beste tider for forskerne, fører til at det blir kjørt mye tomt hav, sa Ola Olsen som mener forskerne bør være på havet når fisken er konsentrert og lettere å måle.
- Det er et stort forbedringspotensiale om forskerne måler fisken der den er, mener han.
Olsen mener det også er skremmende at det ikke brukes mer data fra sonarene. Han betegnet det som "skremmende at forskerne har kommet så kort i bruken av slike data".
Han mener også at de norske forskerne må ta et oppgjør med det internasjonale rådet for havforskning, ICES, som skaper større usikkerhet i sin rådgivning ved å lage sine "egne regler".
Konkret mener han at forskerne bør være tilstede i Barentshavet om vinteren for å bestemme fisket på lodde, slik islendingene gjør i sitt loddefiske. Videre mener han at makrellforskningen er et område som viser at ICES ikke tar hensyn til hva fiskerne observerer i havet.
Fiskernes syn viktig
Forskningssjef Erik Olsen mener det er viktig for forskerne å ta inn over seg at fiskerne ikke kjenner seg igjen i de rådene som kommer fra ICES, men er uenig med fiskerne i at ICES lever sitt eget liv etter egne regler.
- ICES er ingen fabeldyr utenfor alle dimensjoner, sa han og viste til at ICES er et råd som består av forskere som de som møtte fiskerne i Austevoll, som kommer sammen og analyserer forskningsdata.
- Men det er enn viss konservatisme i ICES, som bunner i at vi kan ikke hoppe på hva som helst, sa han, men viste til at ICES også gjennomgår sine forskningsanalyser når nye målemetoder og modeller tilsier det.
- Men nye målinger og modeller må utprøves over en viss tid, for at vi ikke skal innføre rusk i maskineriet i modellene vi utvikler, sa han.
Sonardata
At forskerne ikke kan bruke data fra sonarene, er uforståelig for fiskerne. Mangeårig styremann på fiskebåter, Øystein Rabben, mener det er en "gåte" at slike data ikke kan brukes.
- Hadde ikke vi hatt asdic, hadde vi svolte i hel, sa han og viste til at fiskerne kan se fisken på 2-3000 meter avstand med sonar, selv om de går med 10-12 nautiske mils fart.
Forskerne i HI svarte til Rabben at det store mengder data gjør at de ikke kan bruke sonardata fra fiskerne, og at det tar tid å utvikle en god datarekke fra et slikt instrument.
Erik Olsen
på om det er mulig å overføre slike data. Karl-Johan Reite fra Sintef, som var invitert til å si om hvordan data fra fiskeflåten kan være nyttig i bestandsvuderingen, mener også dette ikke er mulig i dag, på grunn de store datamengdene.- Men dersom fiskerne tolker og velger ut data, trenger det ikke å være så store datamengder som skal overføres, sier han og understreket at Sintef ikke har noen formening om hvor stor plass data fra sonarer skal ha i en bestandsvurdering.
LES OGSÅ:
