Allerede i 2013 tok Sintef sammen med partnere initiativ til å opprette et senter for eksponert havbruk. Bakgrunnen var at Sintef hadde identifisert et behov for mer forskning og kunnskap om oppdrett på eksponerte lokaliteter.

Fakta Exposed:

Forskningsrådet besluttet høsten 2014 å opprette Exposed, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som skal utvikle kunnskap og teknologi for robust, sikkert og effektivt fiskeoppdrett på eksponerte lokaliteter. Oppstarten for senteret var i 2015.

I Exposed forenes oppdrettsnæringen, service- og teknologileverandører, vertsinstituttet Sintef Ocean og andre fremtredende forskningspartnere.

Bakgrunnen for å opprette senteret er at betydelige deler av kysten i dag er utilgjengelig for oppdrettsnæringen, fordi den er avsidesliggende og utsatt for krevende vind-, bølge og strømforhold.

EXPOSED-senteret vil utnytte Norges sterke posisjon og kunnskap innen maritime sektorer, slik som havbruk og offshore, for å muliggjøre sikker og bærekraftig sjømatproduksjon i utsatte kyst- og havområder. Tekniske innovasjoner, slik som autonome systemer, offshorekonstruksjoner og -fartøy er nødvendige for å opprettholde produksjon under alle forhold og muliggjøre mer robuste, sikre og kontrollerte operasjoner.

Løsninger som muliggjør bruk av mer eksponerte lokaliteter vil trolig bidra til bærekraftig vekst i både norsk og global havbruksproduksjon. Senterets fokus vil frembringe kompetanse og løsninger som vil tjene også mer skjermet produksjon. I tillegg vil ny kunnskap fra eksponert havbruk kunne tas i bruk i andre maritime produkter og tjenester.

 Dette skjedde før SalMar lanserte Ocean Farm og utviklingskonsesjonene så dagens lys.

- Vi så at oppdrettsnæringen hadde utfordringer med å bruke dagens teknologiske løsninger på eksponerte lokaliteter, og at det var et behov for å løse disse utfordringene i samarbeid med utstyrsleverandører og forskningsmiljøer. Høsten 2014 vedtok Norges Forskningsråd å etablere senteret, og i 2015 var vi i gang, sier senterleder Hans V. Bjelland til Tekfisk.

Utgangspunktet for forskningen var de eksisterende anleggene og lokalitetene i næringen, og et potensial for å utvikle ny teknologi og ta i bruk nye lokaliteter.

- Det er viktig for oss å utnytte kunnskap og erfaringer hos de som utfører dagens operasjoner. Det er viktig både for drift på dagens anlegg og for utvikling av nye anleggskonsepter. Både i Sintef og hos mange samarbeidspartnere drar vi veksler på erfaring fra olje- og gassnæringen. Men det er avgjørende at dette balanseres mot de særskilte utfordringene i havbruksnæringen, og i særdeleshet hensynet til fisken, påpeker Bjelland.

Teknologiutvikling

Exposed skal altså bidra til å utvikle både kunnskap og teknologi.

- I noen grad utvikler vi teknologi. Eksempel på teknologi vi utvikler er ROV (remotely operated vehicle – fjernstyrt undervannsfarkost), der vi ser på løsninger for posisjonering og navigering. Dette er nøkkelteknologi som kan gi økt bruk av ROV. Videre har vi et par stipendiater som jobber med kunstig intelligens, for å finne ut mer om fiskevelferd og om operasjonsplanlegging. Vi jobber også med fartøydesign. I de fleste tilfellene bidrar vi med kunnskap og teknologiutvikling, men å gjøre det om til et produkt er det industripartnerne som tar seg av. Vi kan altså utvikle en teknologi, en prototype, og teste den ut i laboratorium og felt, samt programvaren, men vi kommersialiserer ikke de endelige produktene, opplyser Bjelland.

- Bidrar teknologiutviklingen og automatiseringen til at det blir mindre behov for mennesker til å utføre jobbene?

- Når det gjelder automatisering så ønsker vi for enkelte arbeidsoppgaver å bidra til at folk skal utføre færre krevende og farlige oppgaver. Tekniske hjelpemidler kan også hjelpe arbeidere til å ta bedre beslutninger og dermed kunne gjennomføre mer kontrollerte operasjoner. Jeg tror ikke det nødvendigvis blir færre ansatte, men i og med at teknologien endres, så vil kanskje også kompetansekravene endres. Lønnskostnader utgjør en relativ liten andel av produksjonskostnadene i næringen, og er sånn sett ikke en like viktig driver for automatisering som i andre bransjer, mener Bjelland.

Han fremhever at utvikling av ny teknologi er et samspill mellom flere partnere i Exposed.

- I arbeidet med å identifisere behov for ny teknologi er selvsagt oppdretterne viktig, de kjenner på hvor behovet ligger. Det samme gjør servicetilbyderne. Det er viktig å lytte til dem. Utstyrsleverandørene representerer løsninger. De kjenner til utfordringene, men også mulige løsninger på dem. Fra forsknings-siden kan vi bidra med å systematisere og kartlegge utfordringer og å finne løsninger. For eksempel kvantifiserer vi utfordringene ved å måle og modellere miljøet anleggene står i.

Kostnad og velferd sentralt

- Er det noen begrensende faktorer ved utvikling av ny teknologi for eksponerte lokaliteter?

- Utvikling av ny teknologi er selvsagt også et kostnadsspørsmål, samtidig som en må ta hensyn til fiskens velferd. Laksen trives på eksponerte lokaliteter, men den må for eksempel ha tilstrekkelig dyp slik at fisken kan trekke seg unna bølger. Det må videre være mulig å gjennomføre nødvendige daglige operasjoner på lokaliteten, samt de mer krevende operasjonene. Trengeprosessene for fisken er på mange måter et godt eksempel. Dette er en operasjon en ønsker å gjøre så raskt og skånsomt som mulig. Samtidig ønsker en gjerne å ha mer fisk i noen av de nye anleggskonseptene. Da må en ta hensyn til at trengeprosesser kan ta lenger tid og kan gå ut over velferden til fisken. Nye måter bør utforskes.

Utvikling av ny teknologi for eksponerte lokaliteter trenger ikke kun å handle om nye typer anlegg.

- Generelt kan en si at det gjelder teknologi som skal bidra til å opprettholde drift og operasjoner. Dette kan også være støtteteknologi, som overvåkningsløsninger for not, fisk og miljø eller krevende fartøyoperasjoner i krevende områder.

Drift på mer eksponerte lokaliteter kan også gi behov for en annen type fartøyer for å utføre operasjoner i tilknytning til disse lokalitetene.

- Næringen har allerede begynt å ta i bruk større fartøyer, og det er også partnere i Exposed som jobber med utvikling av andre typer fartøyer, som er bedre egnet til mer krevende operasjoner.

Snart evaluering

Exposed er et prosjekt som skal vare i 8 år, der det i første omgang settes av fem år, med mulighet til å forlenge dette med tre år.

- Åtte år er lang tid, det gir en mulighet for å jobbe langsiktig. Selv om vi bare er tre år inn i prosjektet, så skal vi snart ha en midtveisevaluering. Hvis vi tilfredsstiller målsettingen og kravene, så får vi fortsette i tre år til utover de fem første årene, sier Bjelland.

Han opplyser at Exposed er en del av den tredje generasjonen SFI-sentre, og at det var 13 andre sentre som ble etablert samtidig som Exposed.