Det forventes en sterk vekst i sjømatnæringen i Norge og den sterkeste veksten vil komme innen havbruk i nord. Her ligger de beste forutsetningene i form av arealtilgang, rent vann og lite sykdom.
Avstanden en utfordring
De største utfordringene i nord er tilknyttet avstand til markedene og større variasjoner i vekstraten sammenlignet med produsentene i sør. I dag er transporttiden for fersk sjømat fra Nord-Norge ett døgn lengre til det europeiske markedet, sammenlignet med sjømat fra Midt- og Vest-Norge. Det er også knyttet stor usikkerhet til hvordan det økte transportbehovet for sjømat fra nord, skal løses i fremtiden.
Sjømaten må i sterkere grad transporteres direkte fra nord til markedene i Europa og resten av verden. En større andel av transportene må flyttes fra vei til bane, og den sjømaten som i dag flys til markedene i Asia og Amerika, må i sterkere grad flys direkte fra flyplasser i nord. Til tross for korte rullebaner, retningsbalanser (forsøk på å oppnå like mengder gods begge veier) og problemer med flygninger over Russland, er de miljø- og kostnadsmessige effektene så store at forholdene må forsøkes lagt til rette for dette.
Uten klimagassutslipp
Ved å optimalisere flere transportmoder samtidig, vil det være lettere for infrastruktureierne å peke på hvilke investeringer som gir de beste effektene for brukerne, sikkerheten og miljøet.
Analyser viser at sikring av jernbanekapasiteten for sjømat fra Narvik og sydover, via Sverige og direkte til markedene i Europa, er avgjørende for å kunne møte veksten i sjømatnæringen i nord. Nordlandsbanen må elektrifiseres slik at laks fra Helgeland må også kunne transporteres fossilfritt.
Ved å utnytte potensialene for oppdrett som Ofotfjorden representerer, finnes det grunnlag for slakterivirksomhet i Narvik. Det vil da være mulig å transportere laksen fra "merd til marked" helt til Europa uten utslipp av klimagasser. Selv kjøleaggregatene til kontainerne på togvognene kan drives med elektrisitet.
Må mer gods nordover
Jernbanen fra Narvik representerer den viktigste og mest lønnsomme transportveien for nordnorske oppdrettere, og sjømatnæringen ser store potensialer i togtransport direkte til markedene i Europa, og ikke via Oslo som i dag. Sjømaten foventes å kunne komme frem ett døgn tidligere enn med dagens løsning.
Dagens logistikksystemer er ikke optimalisert i forhold til behovene i nord. Det samme gjelder retningsbalanser, som er avgjørende for å holde transportkostnadene på et akseptabelt nivå. Det må mer gods nordover for å holde transportkostnadene for laks sørover på et akseptabelt nivå, og godsstrømmer på svensk side av grensen kan bidra til dette.
Kan gi økt verdiskaping
Omkring 15 prosent av laksen fra nord, eksporteres til markeder i Asia og Amerika. Mye av denne laksen transporteres først sydover til Oslo med tog, for videre flytransport fra Gardermoen og andre flyplasser i Europa, for så å flys via luftkorridorer over Nord-Norge og til markedene østover og vestover. Det finnes store besparelser, både tids-, kostnads- og utslippsmessig, hvis det skapes forutsetinger for at denne laksen flys direkte fra flyplasser i nord.
Hvilken lokalisering av oppdrettsanlegg, slakterivirksomhet og videreforedling som er gunstigst, henger sammen med hvilke transportløsninger som velges på sjø, vei, bane og i lufta. En optimalisert løsning som reduserer transporttiden for oppdrettslaks i nord, vil også gjøre fersk hvit fisk fra nord konkurransedyktig i det europeiske markedet. Videre vil riktige transportløsninger kunne skape grunnlag for økt verdiskaping på norsk jord.
Jevn årsproduksjon
På grunn av større temperaturforskjeller i vannet, som igjen påvirker hvor raskt laks vokser, er det en en større variasjon i transportbehovet i løpet av året i Nord-Norge sammenlignet med Sør- og Midt-Norge. Dette gir nordnorske oppdrettere hadicap kostnads- og markedsmessig.
En økning i maksimal tillatt biomasse (MTB) i den kalde perioden av året, vil kunne sikre en helårlig jevn produksjon. Dette vil bedre forutsetningen til nordnorske oppdrettere markedsmessig, bidra til å sikre transport direkte til kundene, og skape like vilkår for aktørene i nord og sør.
