Fiskeridirektoratet har gitt Havforskningsinstituttet (HI) tillatelse til å gjennomføre taretråling i et område ved Nordøyan i Trøndelag som er stengt for tråling. Bakgrunnen for HIs tokt som pågår nå, er at de vil undersøke effekter av taretråling på fiskesamfunn i tareskog. 

Ideelt for forsøk

Området hvor det nå drives forskningstråling har vært stengt siden 2015, og egner seg ifølge HIs søknad for toktet spesielt godt for formålet. HI påpeker i sin søknad at for å få best mulig data og for å ha best mulig evne til å oppdage effektene av trålingen, ønsker de å gjennomføre undersøkelsene på de samme stasjonene før og etter tråling i områder som er minst mulig urørt.

«Området ved Nordøyan i Nord-Trøndelag som har vært stengt for taretråling nettopp på grunn av mistanke om mulige effekter på fisk vil egne seg spesielt godt til formålet (...)», heter det i søknaden.

Fiskerne reagerer

Fiskere i Midt-Norge liker dårlig at Fiskeridirektoratet har gitt HI grønt lys.

– Fiskerne reagerer på at de får lov å tråle i et område som er stengt. Det er det sydligste gyteområdet for torsken. Fiskere i områder har registrert at torsken fortsatt gyter og de ber om at forskerne heller tråler i andre områder, sier daglig leder i Fiskarlaget Midt-Norge, Marianne Sandstad til Fiskeribladet.

– Livredde for følgene

Det var etter sterkt press fra Norges Fiskarlag, som viste til trusselen for viktige gyte- og oppvekstområder, at områder rundt Nordøyan ble stengt for taretråling i 2015.

– Taretrålingen utløser store diskusjoner. Fiskerne er veldig imot det og livredde for å miste lokalt fiskeri som følge av taretråling, sier Sandstad.

Hun stiller seg kritisk til at direktoratet har gitt klarsignal for prosjektet.

– En bør ikke bare sånn over natta gi tillatelse uten at fiskerne får høre om det. Det er ingen som er informert om at dette skal skje, hevder Sandstad.

Krever stopp

Tradisjon tro samler Viknafiskerne seg utenfor Rørvik for torskefiske etter endt skreisesong i Lofoten. Men ifølge Sandstad har torskefisket ute i Viknaværet slått feil de siste to årene. 

– Det er ikke dokumentert at det skyldes taretråling. Men om det har en sammenheng vet vi jo ikke. Fiskerne opplever at torsken er borte, men slikt er vanskelig å forske på. Og en vet jo at det er naturlige svingninger i fiskeriene, sier Sandstad. 

Fiskarlaget Midt-Norge krever at trålingen ved Nordøyan i Trøndelag stoppes umiddelbart.

– Ikke i konflikt

Prosjektleder Kjell Magnus Norderhaug ved Havforskningsinstituttet påpeker at undersøkelsene som nå blir gjort ved Nordøyan ikke kommer i konflikt med torskens gyting, som nettopp fiskerne er bekymret for.

– Vi har søkt Fiskeridirektoratet om tillatelse til forskningstråling i et mindre område innenfor et av trålfeltene. Dette er begrenset tråling som ikke kommer i konflikt når det gjelder torskens gyteområder. Men vi gjør jo nettopp dette for å se effekter av taretråling på fiskesamfunnene, påpeker Norderhaug.

– Et begrenset uttak

Området som det nå drives forskningstråling i, er ifølge Norderhaug ideelt for å samle inn data, ettersom området har vært stengt for tråling siden 2015. I forskningsprosjektet gjør forskerne undersøkelser før og etter forskningstråling, i et område som tråles og i et kontrollområde. Senere skal det gjøres etterundersøkelser nettopp for å se hvilken effekt trålingen har hatt.

– Dette er et begrenset uttak og noe som er reversibelt. Det er ikke overlapp mellom gyteområde og områdene vi tråler i. Det er liten grunn for bekymring, sier prosjektlederen.

Tilpasset forstyrrelser

Norderhaug påpeker at tare er tilpasset er system av forstyrrelser. Og en finner jo nettopp tare der hvor den er mest bølgeeksponert.

– Tareskogen er et robust system i forhold til den type inngrep som taretråling er. Vi vet en del om biomangfoldet i tareskogen når det gjelder alger og smådyr som bruker seks-syv år på å returnere til tareskogen. Men fiskesamfunnene vet man lite om. Det er vanskelig å gjøre visuelle undersøkelser i tareskog på grunn av sikten. Det vi gjør er å teste ny teknologi, samt gamle metoder for å si noe mer om hvordan fiskesamfunnene i tareskogen påvirkes.

Sei, leppefisk, ulker og torsk er de typiske fiskeslagene som oppholder seg i tareskog.