ble lansert på standen til Norges sjømatråd i Brussel tirsdag. Møreforsking har vært med og utviklet den, sammen med Standard Norge.

- Norsk sjøfryst filet blir lagt til frys 2-6 timer etter at den er tatt om bord. Det er et høykvalitetsprodukt, sa forsker Wenche Larssen fra Møreforsking.

Kontrollerer fisken seks ganger

De har kommet frem til seks kontrollpunkt som alle må innom før produktet faller inn under den nye standarden.

- Det betyr at det er seks ganger folk sjekker kvaliteten på fisken, fra fangstparametre til hvordan fisken ser ut til frysing og lossing, sier Larssen til Fiskeribladet.

Ståtid i havet og mengde fisk i trålen er blant sjekkpunktene på listen.

I Norge er det åtte fartøy som produserer fryst filet om bord, blant annet Granit, Ramoen, Atlantic og Geir. Fem av dem er autolinere, tre av dem er fabrikktrålere. 

Antallet fartøy med produksjon av filet var høyere på 80-tallet, men sank utover 90-tallet, noe rådgiver Sturla Roald i Fiskebåt synes er beklagelig.

- Det er en produksjonsform som tar vare på hele fisken. Restråstoffet går til fiskemel og olje til humant konsum, sa han under lanseringen.

Sturla Roald, rådgiver i Fiskebåt på Sjømatmessen i Brussel. Foto: Camilla Aadland

Håper markedet kommer

Han håper den nye standarden kan føre til økt interesse for og økt marked for ombordfryst filet fra Norge.

- Når alt kommer til alt er spørsmålet om det belønnes å begynne med filet, det er avhengig av hva markedet vil betale, sier Roald til Fiskeribladet.

Sjøfrossen filet blir filetert og innfryst til -20 grader noen timer etter fisken kommer levende overbord.  

- Hvis markedet er klart, er både kompetansen, tillatelsene og utstyret klart i Norge, sier Roald.

Foreløpig er Storbritannia det største markedet for fryst filet fra Norge, og den brukes blant annet i fish and chips. 

- Standarden er ett element, i tillegg må det jobbes aktivt i makedet, slik at andre i større grad får øynene opp for produktet, sier rådgiveren.

Kvalitetsstandarden er utviklet gjennom et prosjekt i regi av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, som har bidratt med 765.000 kroner. 

- Dette kom som et initiativ fra næringen selv. Jeg er trygg på at flåten slutter opp om den nye standarden, og håper markedet gjør det samme, sier Roald.