53 utviklingstillatelser klare så langt

Mens åtte selskaper fått tilsagn om utviklingstillatelser, har Fiskeridirektoratet gitt ytterligere seks konsepter tilbakemelding om at de er med til videre avklaring for eventuelle tillatelser.

I tillegg har Fiskeridirektoratet ytterligere 58 søknader om utviklingstillatelser til behandling, mens det foreløpig er gitt avslag til 32 konsepter. 

Totalt kom det inn 104 søknader om utviklingstillatelser innen fristen 17. november 2017, og det ble søkt om 898 tillatelser.

Allerede tatt i bruk

Det første konseptet som ble tildelt tillatelser var SalMar-eide Ocean Farming som i slutten av februar 2016 fikk tildelt åtte tillatelser til sin Ocean Farm. Etter at byggeperioden i Kina var ferdig, ble havmerden fraktet sjøveien den lange veien til Frøya i Trøndelag, hvor den ruvende konstruksjonen kom frem til lokaliteten Håbranden i september 2017.

I prosjektet har en også god kontakt med Aquastructures, NTNU, Sintef og Havforskningsinstituttet.

Prosjektet støtter seg blant annet på forskning som viser at lusepåslagene reduseres signifikant ti meter under havoverflaten eller dypere. Videre mener Atlantis Subsea Farming at risikoen for rømming vil reduseres, ved at produksjon under vann vil redusere kreftene som er involvert ved uvær ved havoverflaten.

Skal prøve ut konsept i nord

Norway Royal Salmon (NRS) og Aker søkte sammen om 15 tillatelser til å prøve ut konseptet Arctic Offshore Farming, men har fått tilsagn om 7 tillatelser på 780 tonn og en tillatelser på 530 tonn. Konseptet er tenkt prøvd ut i Troms/Finnmark.

Konseptet går i korthet ut på nedsenkbare offshore merder bygget i stål. Anlegget er designet for en signifikant bølgehøyde på 15 meter.

Selskapet mener også at prosjektet vil bidra til å løse miljøutfordringer ved at prosjektet kan etableres i områder som i dag er lite utsatt for lusepress, sykdom og andre biologiske utfordringer, samt at en vil få et større spredningsareal for organisk materiale som ifølge søknaden vil medføre redusert påvirkning for bunnforholdene rundt merden sammenlignet med anlegg i mer beskyttede farvann.

" ="" fikk="" åtte="" utviklingstillatelser."="">" ="" fikk="" åtte="" utviklingstillatelser."=""/>

Fiskeridirektoratet ga delvis avslag på søknaden, men gikk videre med behandling av den. I midten av mars kom avklaringen fra direktoratet om at konseptet hadde fått tilsagn om totalt 5.990 tonn maksimalt tillatt biomasse, fordelt på sju tillatelser på 780 tonn og en tillatelse på 530 tonn.

I en børsmelding fra NRS kom det også frem at Aker har valgt å ikke være med videre inn i pilot- og realiseringsfasen.

NRS jobber nå med et mål om å få første utsett sommeren 2020.

Lukket produksjonstank

Hydra Salmon Company fikk de fire tillatelsene de søkte om til å utvikle et konsept med fiskeoppdrett i en produksjonstank.

Selskapet har allerede vært i kontakt med tre alternative byggefirma (offshorefirma/skipsverft) som kan tenke seg å bygge produksjonstanken.

Den store ståltanken skal ha en diameter på 60 meter som er tett ned til 20 meter og åpen bunn med fastmontert metall/plast-netting ned til 35 meter. Målet med tanken er blant annet å unngå sykdommer og lus, og derfor er tanken tett helt ned til 20 meter.

Innvendig er tanken helt glatt, noe som gjør at det ikke vil bli mye groe innvendig, og den vil også være lett å rengjøre. Den tette tanken skal også eliminere lakserømming.

Pensjonert sivilingeniør Olav Klungreseth er koordinator og administrativ ansvarlig for prosessen. Han har bakgrunn fra oppdrettsbransjen gjennom vervet som styreformann i SalMar fra 1991 til 2003.

Ideen til produksjonstanken er det tre lakserøktere som står bak. Hovedoppfinner er Bertil Johansen som i dag er driftsleder på et oppdrettsanlegg. Hydra Pioneer er eier av patentet på teknologien som skal brukes. Johansen eier 51 prosent av selskapet, Klungreseth 40 prosent, mens Christer Johansen og Jørn Haavik også er med på eiersiden.

Fiskeridirektoratet har vurdert at konseptet faller innenfor ordningen med utviklingstillatelser og vil gå videre med behandling av søknaden med sikte på å tildele en eller flere utviklingstillatelser.

Flere på vent

De seks konseptene som har fått beskjed om at de blir vurdert videre av Fiskeridirektoratet utgjør ifølge søknadene 68 tillatelser. Direktoratet har imidlertid innstilt på færre tillatelser for de fleste av disse konseptene.

Smultring

Marine Harvest søkte om åtte utviklingstillatelser for konseptet «Marine Donut», som er en lukket, smultringformet merdkonstruksjon i sjø. Selskapet ønsker å teste ut konseptet i Herøy i Nordland.

Selskapet tenkte opprinnelig å bygge et anlegg bestående av fem enheter (smultringer). Hver enhet vil ha en diameter på 54,5 meter og en høyde på 16,5 meter. Innvendige mål blir 16,2 x 14, meter. I volum blir det 22.000 kubikkmeter.

Enhetene et tiltenkt å kunne romme 200.000 fisk som skal fôres fra 3 kilo til slaktevekt på cirka 5,7 kilo.

Fiskeridirektoratet har gitt delvis avslag på søknaden, men vil gå videre med behandling av søknaden oppad begrenset til tillatelser tilsvarende 1.100 tonn maksimalt tillatt biomasse.

Pipefarm

Lerøy Seafood Group søkte om ni tillatelser for videreutvikling og realisering av teknologi knyttet til postsmoltproduksjon i en lukket, flytende rørkonstruksjon kalt «Pipefarm». Selskapet beskriver kjernen i prosjektet som et «produksjonskammer utformet som en lang rett enhet med laminær vannstrøm».

Selskapet ønsker å prøve ut konseptet på tre ulike typer lokaliteter, skjermede lokaliteter, åpent kystfarvann og arktiske strøk.

Pipefarm er en videreutvikling av «pipefarm», som Lerøy har hatt under uttesting siden 2014 i Samnangerfjorden i Hordaland. Her foregår det storskala pilotdrift.

Stadion Laks

Stadion Laks SUS søkte opprinnelig om 15 utviklingstillatelser til konseptet «Stadionbasseng», men endret dette senere til å gjelde 16 tillatelser. Fiskeridirektoratet har imidlertid gitt et foreløpig tilsagn på 2 tillatelser på 780 tonn, samt 1 tillatelse på 289tonn, totalt 1.849 tonn, til utprøving av en enhet.

Konseptet er semi-lukkede produksjonsenheter i betong.

Konstruksjonen er utformet som en halvsylinder («takrenne») med en kvart kule i hver ende og med halvsirkelformet tverrsnitt.

Bassenget skal ha innløp og utløp for vann i begge ender. Det vil også være to utløp for slam i bunnen på enheten. Strømningsbildet vil derfor bestå av en kombinasjon av lengdestrøm og sirkulær strøm. Hovedmengden slam (og fôrspill) skal skilles ut, filtreres og oppkonsentreres for videre transport.

Bassenget vil ha sitt vanninntak på 20-35 meters dyp i likhet med andre lukkede enheter, og ifølge søker vil dette kunne forhindre lakselus. Bassenget skal utstyres med et skyveskott for trenging av fisk og rensing av bassengveggene. Løsningen er søkt patentert.

Selskapet har i søknaden laget opp til en trinnvis utprøving av konseptet i fem ulike basseng. Fiskeridirektoratet mener imidlertid at det er konseptets utforming og virkemåte som er kjernen i prosjektets innovasjonspotensial, og at det ikke er noen tungtveiende grunn til å tildele tillatelser til utvikling av flere produksjonsenheter.

Fiskeridirektoratet har derfor gitt selskapet delvis avslag på søknaden om 16 tillatelser, og har gått videre med behandling av søknaden med sikte på å tildele inntil 1.849 tonn maksimalt tillatt biomasse.

iFarm

Cermaq har søkt om 10 utviklingstillatelser til konseptet «iFarm».

iFarm er et konsept som vil benytte en sensorenhet med maskinsyn som individ-gjenkjenner fisken basert på fiskens prikkmønster. Antall fisk, fiskens størrelse, antall lus og flere sykdomstegn skal registreres, og hver fisk vil få sin egen journal og kan følges gjennom hele livsløpet i sjøen. Fiskene skal kunne frasorteres til egne merder ut fra de registreringene som gjøres.

Fiskeridirektoratet har gitt selskapet delvis avslag på søknaden, og vil gå videre med behandling av søknaden begrenset oppad til fire tillatelser på 780 tonn.

Blue Farm

Grieg Seafood søkte om ti utviklingstillatelser til konseptet «Blue Farm», som er en strekkforankret betongmerd.

Anlegget skal være i betong, og har en diameter på 130 meter, mens ringstrukturen har en høyde på 16 meter. I konseptet skal det overføres teknologi fra olje- og gassteknologien, og konstruksjonene skal kunne brukes under full offshoreeksponering. Selskapet opplyser at teknologien åpner opp for nye oppdrettsområder, og forbedrer bærekraftfotavtrykket.

Konstruksjonen blir bygget med vind- og bølgebryter, og doble flytekrager. Toppen skal kunne være bevegelig og flyttes ti meter under overflaten.

Grieg Seafood vil dersom de får tilsagn om utviklingstillatelser legge ut de to første enhetene på lokaliteten Eime i Rogaland før full offshoreeksponering.

Fiskeridirektoratet vurderer at det omsøkte konseptet faller innenfor ordningen med utviklingstillatelser, og vil derfor gå videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av en eller flere utviklingstillatelser.

Havliljen

Selskapet Nekst har fått tilbakemelding om at de under tvil er vurdert å falle innenfor ordningen for utviklingstillatelser, og at Fiskeridirektoratet derfor vil gå videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av en eller flere utviklingstillatelser.

Direktoratet har imidlertid allerede gjort selskapet oppmerksom på at en ikke ser grunnlag for å tildele det omsøkte antall tillatelser.

I beskrivelsen av konseptet "Havliljen", skriver Nekst at det er et generisk utformet havlokalisert merdsystem, som baserer seg på grunnleggende egenskaper fra offshore/subsea-teknologi, samt det beste fra norsk oppdrettsindustri.

Nekst har planer om å bygge verdens største landbaserte anlegg for oppdrett av laks i Florø. Planen er å sette ut fisk på 2,7 kilo fra dette anlegget i "Havliljen", og ha laksen kun seks måneder i sjøen.

Flere i køen

Det er ifølge Fiskeridirektoratet 32 konsepter som allerede har fått avslag på sine søknader om utviklingstillatelser, mens det er 58 søknader som så langt ikke har fått noen avklaring.

I den nye regjeringserklæringen til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre kommer det frem at en vil bruke utviklingstillatelser til å utvikle nye og bedre løsninger for havbruk og sjømatnæringen.

Hvor lang tid det vil ta før alle har fått behandlet søknadene sine er usikkert. Fiskeriminister Per Sandberg sa i et intervju med IntraFish i desember at en har håp om at alle søknadene som er kommet inn skal være ferdig behandlet i løpet av første halvår 2018. Fiskeridirektoratet har nå, om en summerer tilsagn, søknader på vent og avslag på søknader, behandlet 44 søknader. Det gjenstår altså 60 søknader før en har kommet gjennom hele bunken.

Fiskeridirektoratet opplyser til Tekfisk at det er stor forskjell på søknadene, og dermed også saksbehandlingstiden. Det er derfor vanskelig å si noe om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på søknadene, og følgelig også vanskelig å anslå hvor lang tid en ser for seg at det vil ta før alle søknadene er ferdig behandlet.

Fiskeriministeren har også uttalt at en skal vurdere ordningen med utviklingstillatelser, og at det kan være aktuelt å åpne opp for en ny søknadsperiode for utviklingstillatelser senere, og at det kan være at den blir mer spisset mot hva en ønsker mer av, som lukkede anlegg eller anlegg offshore. Dette vil en imidlertid komme tilbake til senere.

Her er selskapene og konseptene som så langt har fått tilsagn om utviklingstillatelser:

(Kilde: Fiskeridirektoratet)