Oppdatering fredag denne uka:

Fortløpende kontroll

Kontrollen kommer til å skje ved at myndighetene registrerer hvor mye av Hjeltnes-kvoten som landes ved hvert av de ni anleggene som kan kjøpe fisken. Deretter blir det kontrollert at det samme anlegget selger tilsvarende kvantum bearbeidet torsk.

– Det er en forpliktelse til å bearbeide torsken, og det skal vi følge opp. De jeg snakket med i Mehamn var også veldig opptatt av dette, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord som kom hjem fra en Finnmarks-turné forrige uke.

– Intensjonen er at bearbeidingen skal skje fortløpende, slik at det bearbeides minst like mye torsk ved anlegget som det som blir kjøpt innenfor ordningen. Men det er ingen krav til internsporing på anleggene, sier hun.

Intensjon

Det var mye fram og tilbake om hvorvidt det skulle være krav om bearbeiding i Hjeltnes-kvoten eller ikke. I høringsbrevet om ordningen het det at det ikke skulle være krav om bearbeiding, men i bestillingen fra departementet til direktoratet het det at kvoten skulle legge til rette for Hjeltnes’ anlegg i Mehamn, og at fisken ikke kunne sendes videre uten videreforedling. I den siste torskereguleringen fra direktoratet heter det at 100 prosent av torsken fra ordningen .

– Kan de som både har anlegg på Nordkynhalvøya og andre steder kjøpe fisken på Nordkynhalvøya og sende den videre for bearbeiding andre steder?

– Intensjonen med ordningen er at fisken skal bearbeides i de to kommunene Gamvik og Lebesby, svarer Holmefjord, og sier at mer kommer til å bli klart på fredag denne uken.

Ganske fornøyd

Fisker Odd Arne Mikkelsen er en av dem som har meldt seg for å fiske de 3000 tonnene med torsk. Han var også en av .

– Det er sånn det må være, hvis ikke hadde det bare blitt transittstasjon her, sier han.

Selv om over 800 båter er påmeldt, er han usikker på om kvoten blir fisket opp før jul.

– De 800 båtene er bare på papiret. Det er ikke plass til så mange båter i virkeligheten. Om kvoten kommer til å bli fisket opp før jul, kommer an på hvor høyt overreguleringene blir satt. Fra september er det ikke sjanse for den minste flåten å fiske kvoten. Da begynner i tillegg ferskfiskordningen å ta over, så da har man ikke behov for å fiske denne på ordningen. I så fall blir kvoten overført til neste år, og da håper jeg den går til åpen gruppe, for i åpen gruppe er det krise nå, sier Mikkelsen.

Knusende ro

Sjarkfisker Kristian Æsøy er blant fremmedfiskerne som har meldt seg på ordningen. at han hadde håpet å kunne levere fisk under ordningen, men at ingen av mottakene kunne gi en garanti om at han fikk levere. Et av mottakene skal ha sagt at de prioriterte hjemmeflåten.

Kaiformann Geir Leinan på Finnmark Fisk sier at de ikke kommer til å prioritere noen fiskere foran andre, men at de ikke har kapasitet til å ta imot 800 båter.

– Vi kommer ikke til å prioritere den lokale flåten, men det er ikke noe poeng for oss å kjøpe mer fisk enn det vi skal produsere. Det er jo et krav om at denne fisken skal bearbeides. Vi har ikke begynt å kjøpe fisk ennå, og når vi starter opp kommer vi til å starte med en begrenset produksjon. Vi tar dette med knusende ro, sier han.

Endringer kan vurderes

Statssekretær Veronica Pedersen Åsheim i Nærings- og fiskeridepartementet har sendt Fiskeribladet følgende svar som en kommentar på leserinnlegget til Kristian Æsøy:

«Formålet med distriktskvoteordningen er at industribedriftene i de tilgodesette kommunene skal få mer råstoff til bearbeiding. Formålet har ikke vært at fartøy som er hjemmehørende i området, skal være de eneste som får en tilleggskvote. Fartøy utenfra og fartøy fra distriktet er stilt likt når det gjelder tildeling av slik kvote.

Hvis det viser seg at bedriftene ikke vil ta mot råstoff fra de fartøyene som får distriktskvote, må vi se på dette en gang til og se om det kan gjøres endringer i ordningen. Slike endringer kan for eksempel være at vi setter et tak på hvor mye et enkelt fartøy kan tildeles, eller at vi beslutter at det ikke vil skje noen refordeling av distriktskvote gjennom høsten.»

824 fiskere vil ha en del av Hjeltneskvoten