På nytt er arealavgiften for oppdrettsnæringen blitt aktualisert, og nå vil et flertall av de politiske partiene innføre en generell avgift for produksjon av laks som skal tilkomme landets kommuner. Dette er en kamp kystkommunene har kjempet for i årevis, men som gang på gang er blitt nedstemt på Stortinget. En avgift som legitimerer oppdrettsnæringen og som skaper økt goodwill i kommunene er viktig, og politikerne må bli enige om en skattlegging som gir stabile og forutsigbare inntekter for landets kommuner. 

Det er ikke lenge siden det såkalte havbruksfondet ble realisert. 80 prosent av inntektene fra denne og fremtidige vekstrunder skal tilfalle kommunene, slik at lokalsamfunnene skal bli mer motiverte til å legge til rette for oppdrettsvekst. 

Utbetalinger fra havbruksfondet skal gjennomføres årlig, og denne rundens vekst fører til at det blir utbetalt drøyt 663 millioner kroner fordelt på 162 kyst- og fjordkommuner. Frøya i Trøndelag får mest med nesten 27 millioner kroner. Sogndal i Sogn og Fjordane får minst med under 14.000 kroner. Disse tallene gjelder altså bare for denne rundens to prosents vekst, og de endelige tallene kan bli tre ganger så høye.

Politikerne må vurdere en lakseavgift som sikrer kommune en stabil og sikker inntekt.

Havbruksfondet har ikke fått fungere lengre enn noen få måneder før politikerne på nytt nå tar til orde for en ny arealavgift. Dette skjer bare knappe året etter at et tilsvarende forslag ble vedtatt i Stortinget, men som aldri ble gjennomført i praksis. 

I det forslaget lå det en avgift på 25 øre produsert kilo. Pengene skulle tilfalle kommunene, men ble aldri en realitet til tross for at Stortinget hadde vedtatt det. Årsaken var at politikerne ønsket å se an hvordan havbruksfondet først fungerte. Pengene er knapt delt ut før de samme arealavgift-politikerne nå på nytt tar til orde for en fast avgift.

Havbruksfondet kan gi mye penger i landets kommunekasser, men problemet er at det er et usikkert pengebeløp. Siden utbetalingene er avhengig av at det faktisk blir vekst i næringen, kan det bety at kommunene enkelte år ikke får penger i det hele tatt. Sett i det lyset er en ordinær arealavgift basert på produsert laks, volum eller slakteverdi, en mulig løsning. Dagens havbruksfond gjør de kommunale inntektene for usikre.

Vi har lenge ment at norske kystkommuner bør honoreres for å huse oppdrettsanlegg. Dette er minst like viktig fordi det legitimerer selskapenes tilstedeværelse lokalt, og kan skape mer vilje til å legge til rette nye areal for vekst. Nettopp derfor bør rikspolitikerne gå noen nye runder og vurdere en form for avgift som sikrer kommune en stabil og sikker inntekt. Det er best for alle parter.