Måløybedriften, som utvikler kunstig agn, ble stiftet i 2013.
– Vi har kommet langt nok til at vi og andre har tro på muligheten for å lykkes, sier daglig leder Ole Petter Humborstad i Ecobait.
Det lille selskapet har fått tilsagn om 14 millioner kroner gjennom Norges forskningsråds program for innovasjonsprosjekter i næringslivet, BIA.
– Det betyr alt for oss, sier Humborstad.
Fra forskning til industri
Han har vært eneste ansatte i utviklingsselskapet, som har aksjonærer fra 18 linerederier fra hele landet, i tillegg til Fiskernes Agnforsyning i Tromsø.
– For oss er det særdeles viktig at Ecobait lykkes. Det er et selskap som har fiskere som aksjonærer, både innen kyst og hav og fra nord og sør. Satsingen kommer som et resultat av at vi så det var nødvendig med et alternativ til dagens agn, spesielt med tanke på ressursbruk, sier styreleder Jan Ove Langeland, som også er skipper og medeier i autolinebåten «Atlantic».
Han sier målsetningen er å få et mer miljø- og ressursvennlig alternativ.
Ecobait har så langt utviklet ulike typer kunstig agn, som de har testet på linebåter.
– Vi har oppnådd svært gode enkeltresultater, sier Humborstad.
Utfordringen er å skalere opp til industriell produksjon av agnet. Noe av støtten fra Forskningsrådet vil gå til å sette opp en FoU-fabrikk med produksjonslinjer i Måløy.
– Skal vi lykkes, må vi produsere mange tusen tonn agn i året. Vi må bygge industri, og ha full kontroll på hele kjeden.
Hemmelige ingredienser
Selskapet utvikler lineagn til brosme, hyse og lange og teineagn for blant annet snøkrabbe. Men hva agnet består av, vil Humborstad ikke ut med.
– Det er en forretningshemmelighet. Vi kan ikke fortelle hva det er ennå, det handler om mulige patenter, sier han.
Ecobait har prøvd ut agn av fiskerestråstoff, men satser nå på agn som består av ulike ingredienser.
– Vi forsker på mange kombinasjoner av lukt- og smaksstoff.
På sikt er planen å tjene penger på agnet, og selskapet jobber for å komme dit.
– Vi har definert oss som en FoU-bedrift. Strategien vår er å ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap, og så forsker vi videre der det trengs, sier Humborstad.
Han sier at aksjonærene erkjenner at det er krevende å lykkes, men håper på raskest mulig gjennombrudd, noe styrelederen er enig i.
– Det er mange og kompliserte utfordringer. Agnene vi bruker i dag, som sild, makrell og akkar, er også menneskemat, og vi jobber for å finne alternativer vi kan bruke. Men det er utfordringer både med å få noe som er holdbart, konsistent og miljøvennlig, sier Langeland.
Midlene fra Forskningsrådet kommer godt med.
– Det viser at de tror på oss, at vi er inne på noe, sier styrelederen.
Klare når de er klare
Ecobait samarbeider med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, og har blant annet en Nærings-ph.d. derfra, i tillegg til at de har knyttet til seg fem studenter på bachelor- og masternivå.
– Når har dere klart et kommersielt produkt?
– Så fort vi er klare for å slippe et produkt vi kan garantere for. Skrekken er å slippe et agn på sjøen som ikke virker, sier Humborstad.
Selskapet får også 7,5 millioner fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, gjennom et prosjekt som varer fra 2016 til 2020.
