Les også:

Miljø

– Hva er fiskeristudentene opptatt av for tiden?

– Ut ifra de feltene vi kan spesialisere oss i, er det ganske jevnt fordelt hva folk velger. Miljø og ressursforvaltning er noe jeg opplever er populært. Det er ikke tvil om at folk har interesse av å bevare den ressursen som vi alle er prisgitt, sier Leistad.

– Ja, jeg tror det er mye mer inn akkurat nå, dette med forvaltning. Men folk har forskjellig utgangspunkt. Har man bakgrunn fra snurrevad, er det ikke vanlig å gå over til å studere akvakultur. Bærekraft og miljø og sånt har fått en sterk stemme, også blant studentene. Det synes jeg er bra, selv om det ikke er den retningen jeg tar. Du kommer ikke vekk fra at utfordringer skal løses både i fiskeri og havbruk, legger Troland til.

– Hvilke type jobber kommer til å være i sjømatnæringa om 30 år?

– Det er litt skummelt å si. Men jeg tror i større grad enn nå at det kommer til å være et behov for den kompetansen man kun får fra et universitet eller en høyskole. Likevel tror jeg ikke sjømatnæringa kun blir gjennomsyret av akademikere, det hverken tror eller håper jeg, sier Troland.

Mer kompetanse

Årets Håp i havet-konferanse tar sikte på å få flere enn de som allerede studerer fiskerifag til å ville satse på en jobb i sjømatnæringa. De henvender seg til ingeniører, jurister og økonomer.

– Hvis det kommer inn mange flinke folk fra andre fagfelt så blir jo de deres konkurrenter på arbeidsmarkedet. Hvorfor vil dere det?

– Vi vil at sjømatnæringa skal ha så mye kompetanse som mulig. Kompetanse skapes jo når man får konkurranse, så jeg har ikke noe problem med konkurranse om arbeidsplassene. Da har vi mulighet til å bli bedre. Det er det sjømatnæringa trenger, sier Leistad.

– Er det viktigere med et godt nettverk i sjømatnæringa enn i andre næringer?

– I andre næringer er det ofte store forhold, mens i vår næring er det kanskje mer lukkede miljø, sier Troland.

Ole og Ådne vil endre næringa