Dette gjøres mot alle råd fra fiskerimyndigheter, havforskere, miljø- og fiskeriorganisasjonene. Til og med ledende Arbeiderparti-politikere støtter et krav om bore-nei. 

Vi stiller oss svært undrende til vurderingen til Miljødirektoratet, og spør oss om miljømyndighetene helt har glemt førevar-prinsippet. Vi lurer rett og slett på om miljøbyråkratene har glemt at de er miljø- og ikke oljebyråkrater.

Statoil har fått tillatelse til å bore selv om tobisbestanden på Vikingbanken, ifølge Miljødirektoratet, er kritisk lav. Nettopp derfor har det heller ikke vært tillatt å drive fiske der. Vikingbanken er definert som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) på grunn av tobisen. Fisken er også viktig mat for både sjøfugl og sjøpattedyr. Tillatelsen som Statoil har fått, innebærer utslipp av borekaks, knuste steinmasser fra avgrensningsbrønnen, sammen med vannbasert borevæske. Det planlegges videre bruk av anker på grunn av lite vanndyp under boring, og det må forventes at anker bidrar til en forstyrrelse av sedimentene som tobisen er avhengig av å oppholde seg i.

Det har ikke vært fisket tobis i området siden 2009. Havforskningsinstituttets fiskeforbud er gitt på bakgrunn av at tobis er en sårbar art. Det er ønskelig at bestanden i området blir bygget opp igjen. Tobis er dessuten en svært stasjonær art, og slik sett sårbar for både oljeaktivitet og giftutslipp. Med tanke på at Vikingbanken er et svært velegnet oppvekstområde, og det eneste område med gode bunn- og dybdeforhold nord for 58 graden, burde førevare-prinsippet slå inn. At det ikke skjer stiller vi oss svært undrende til.

Miljødirektoratet tviler derimot på om det er oljeaktiviteten som er skyld i tobisproblemene. De fritar oljenæringen for skyld, og gir overfisket kombinert med lokale bunnforhold, skylden for artens problemer. Det er derfor ingen grunn til å stoppe Statoil fra å bore, og miljømyndighetene ser derfor bort fra føre-vare prinsippet.

Det er godt å se at både miljø- og fiskeriinteressene står samlet om å kjempe for fiskeriene i denne saken. Det er på tide denne saken legges død. Vi regner derfor med at klagene som nå kommer inn blir tatt hensyn til. Dersom oljeinteressene nok en gang kjører over fiskeriinteressene, slik Miljødirektoratet legger opp til i denne saken, er vi på ville veier. Dette er også et argument for at sjømatnæringen bør kjempe mot oljeboring i andre sårbare områder. Slik maktarroganse som miljømyndighetene viser i denne saken, er et signal om hva fiskerne i resten av Norge kan vente seg om det blir olje-ja også i nord. Dette vedtaket er dessverre ikke mye bærekraftig.

Oljeboring i tobisfeltet er nok et argument for at sjømatnæringen bør kjempe mot boring i nord.