Nærings- og fiskeridepartementet meldte onsdag at det er fastsatt

Det blir nå forbud mot tømming av vann tilsatt legemidler mot lakselus fra brønnbåt i og i nærheten av reke- og gytefelt (forbudssoner). Tømming skal foregå minst 500 meter fra feltene.

Rekefisker Tor Inge Larsen fra Brønnøysund mener det nye regelverket er en vits.

– Forskriften har ingen betydning. Jeg forstår ikke at det gis dispensasjon, en kan ikke slippe den giften i havet, sier Larsen med henvisning til en minsteavstand for å tømme lusevann 500 meter fra rekefelt.

– Reka er overalt, en kan ikke tegne inn på et kart som viser hvor det er reker. Det er bare tull, sier Larsen til Fiskeribladet.

Ikke i mål

Myndighetene innfører også begrensninger i bruken av kitinsyntesehemmere (flubenzuroner) som gis gjennom fôret til fisken. Det skal nå gå minimum 6 måneder mellom behandlinger med flubenzuroner og slike stoffer kan ikke brukes på lokaliteter som ligger nærmere enn 1000 meter fra rekefelt.

Norges Fiskarlag er i likhet med Larsen ikke 100 prosent fornøyd. «Dette er et skritt i riktig retning, men vi er ikke i mål», skriver Norges Fiskarlag på sine nettsider.

Fiskarlaget påpeker at ny kunnskap tyder på at en minsteavstand på 500 meter ikke er tilstrekkelig. Fagetatene på området; Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, viser til at reker og andre krepsdyr kan påvirkes av lusemidler flere kilometer unna utslippsstedet, så lenge som 24 timer etter utslipp.

Raudåte mer sårbar

Videre viser Fiskarlaget til at effektene er særlig store dersom ulike lusemidler bruker i kombimasjon. og at det kan ta livet av reker ved så lave konsentrasjoner at det ikke er mulig å påvise i analyser.

«I tillegg viser ny forskning at mindre krepsdyr, ikke minst raudåte, er enda mer sårbar enn reke og hummer. Norges Fiskarlag konstaterer at det nye regelverket ikke legger opp til å regulere bruk av ulike legemidler i kombinasjon, slik hensikten opprinnelig var. I tillegg har Fiskarlaget inntil nå ikke blitt hørt i forhold til at viktige områder for krabbe, hummer og sjøkreps også må beskyttes mot skadelig legemiddelbruk», skriver Fiskarlaget.

– Selv om vi er kommet et stykke på vei, gjenstår det mye før regelverket tar høyde for både fiskernes bekymringer og fagmyndighetenes vurderinger. Slikt sett bør departementet allerede nå starte prosessen med å forbedre regelverket og veiledningsmateriellet, sier Ingebrigtsen.

Han ser derimot på tydeliggjøringen fra ministeren som et første skritt mot en mer forsvarlig medisinbruk.

Rekefisker mener nytt lusemiddel-regelverk er en vits