Et utbredt problem blant snurrevadfiskere mens kvotene har være på rekordnivå er at altfor mye fisk kommer inn i posene, og at fiskerne ikke får god nok kvalitet på fisken. Det har Ólafur Arnar Ingólfsson ved Havforskningsinstituttet funnet en løsning på.
– Det ene problemet er kvalitet. Det handler om å få mest mulig verdi ut av fisken som tas opp, og hvis en må sløye i flere timer og døgn så går kvaliteten ned, sier Ingólfsson, og fortsetter:
– Men det er også dette med sikkerheten for båtene, spesielt de minste. Altfor store fangster utgjør en sikkerhetsrisiko fordi det kan oppstå farlige situasjoner, og det er flere som har knekt kraner og utstyr, sier forskeren.
Interessen stor blant fiskerne
Havforskningsinstituttet har funnet en løsning som gjør at fiskerne selv kan bestemme hvor stor fangsten skal være. Slik fungerer den:
To eller flere åpninger i snurrevaden åpner seg når ønsket mengde fisk er fanget, og overskuddet slippes ut. Bak åpningene er det en fiskelås som holder tilbake fisken man ønsker. Overlevelsesgraden av fisk som slippes ut gjennom åpningene er høy, ifølge Havforskningsinstituttet.
Og nyvinningen er åpenbart noe fiskerne trenger. Gjennom flere perioder har forskerne, næringen og redskapsleverandører hatt tett kontakt, og etter mye prøving og feiling kom de fram til en modell som fungerte. Responsen har ikke latt vente på seg.
– Interessen er stor blant snurrevadfiskerne. De som tar fangstbegrensningen i bruk må melde fra til direktoratet, og så langt har i overkant av 100 båter tatt modellen i bruk, sier forsker Ingólfsson.
Havforskningsinstituttet har vært i kontakt med flere av båtene, og tilbakemeldingene har vært gode. Helt siden 2014, da selve løsningen kom på plass, har forskerne finpusset metodikken – hovedsakelig for å optimal plassering av hullene i noten og for å teste forskjellig materiale.
Jobber med automatisk sekkåpner
Nå er altså fangstbegrensningen blant tre kandidater til å vinne Innovasjonsprisen 2016 i regi av Nor-Fishing. For en forsker som ikke aktivt driver med salg og markedsføring, synes Ingólfsson det er stas.
– Å bli nominert er ikke av økonomisk betydning for oss. Men jeg synes det er hyggelig å bli nominert, vi viser frem noe av det vi jobber med og det gjør det lettere for at løsningen blir allment kjent, sier forskeren.
I tillegg til fangstbegrensningen jobber Ingólfsson og forskerteamet med en automatisk sekkåpner. De har allerede fått en funksjonell prototype, og har stor tro på at de kan få en brukervennlig løsning på plass før nyttår.
– Når en har en sekk som har plass til 30 tonn, men ønsker bare bare å ha ti, vil en knyte over sekken. Da kan det bli tungvinnt for de større båtene å åpne sekkene. Vi jobber derfor med en automatisk sekkåpner som åpner sekken automatisk på vei opp og slipper fangsten bak i hovedsekken.
