Framdriftsmaskineriet på en fiskebåt vil fremdeles måtte være basert på fossilt brensel som diesel eller gass, men de fleste av de andre motorene om bord vil kunne være elektriske. Hva gjør vi?

Harald Østensjø Foto: Privat

3. desember 2020 kom statsministeren med nasjonal lansering av havpanelets konklusjoner. Der presenterte også ledende representanter fra norsk forskning, næringsliv og frivillige organisasjoner sine initiativ for oppfølging av arbeidet.

Fiskerinæringen er selvfølgelig tatt med i betraktningene som er gjort i Havpanelet om hvordan framtidens bruk av havet bør være. Norge forplikter seg gjennom Havpanelet som omfatter 14 land, på å ha en bærekraftig havøkonomi. Dette betyr en planmessig, bærekraftig forvaltning av våre hav- og kystområder innen 2025. Nær 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av de eksklusive økonomiske sonene skal være underlagt helhetlige forvaltningsplaner innen fem år.

Fra norsk side er vi godt forberedt. Havet utenfor norskekysten framstår allerede som et bærekraftig matfat med sunn mat fra et friskt hav. Vi har godt forvaltede fiskebestander og forvaltningsplaner for alle havområdene. Satsingen på å videreutvikle bærekraftige løsninger i Norge for akvakultur, fiskeri og sjømatindustri vektlegges. «Norge er en havnasjon, og vi har verdensledende aktører innen forskning, næringsliv og havforvaltning. Vi skal fortsette å spille en lederrolle når vi nå skal realisere havpanelets krafttak «100 prosent for havet» sammen med andre land» sa Erna Solberg. Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen uttaler i denne sammenheng: «Kunnskapsbasert forvaltning og effektiv etterlevelse er en forutsetning for veksten i fiskeri, havbruk og sjømatnæringene i Norge. De som bor langs kysten, næringene og miljøet vinner på at verdens havnasjoner samarbeider tettere om å utvikle og bruke ny kunnskap om havet».

I Klimaplanen gjentas dette. Klimagassutslippene skal halveres innen 2030. I praksis betyr dette for fiskerinæringen at tiltakene for å få ned klimagassutslippene vil få økt styrke og betydning. Utslippsavgiften økes betraktelig, og fiskeflåten synes å bli den tapende part, uten alternative framdriftsmuligheter enn motorer som bruker fossilt drivstoff. Hva gjør vi?

NOx-utslipp bidrar til sur nedbør og dannelse av bakkenær ozon som kan skade økosystemer, dyre- og planteliv. Det er derfor inngått internasjonale avtaler som Norge er bundet av, om reduksjon av NOx-utslipp på samme måte som for klimagassutslipp (CO2). Avgift på utslipp av både klima- og miljøgassutslipp er innført for mange år siden for å få ned utslippene. Næringslivet syntes avgiftene kun bidro til å styrke en allerede velfylt statskasse, uten at det hjalp så mye på utslippene.

Derfor har 15 av landets største næringslivsorganisasjoner og deres medlemmer etter avtale med Regjeringen, etablert NOx-fondet i 2008; en ubetinget suksess. Å la avgiften for utslipp av NOx gå inn i et fond og videre til investeringer i et mer utslippsvennlig næringsliv, i stedet for å gå til all verdens gode formål via statsbudsjettet, har ført til utslippet av NOx er betydelig redusert.

Følgelig er også CO/CO2-utslippet kraftig redusert. Alle fondets inntekter går tilbake til medlemmene i form av støtte til utslippsreduserende tiltak. Hva kunne ikke et CO2-fond i tillegg ha oppnådd? Det virker jo som om statsministeren og Regjeringen mener alvor med å få ned klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030. Fiskeflåten har ennå refusjon på mineraloljeavgiften, men dette instrumentet er under press med tanke på avvikling. Det kan føre til at mange båter vil velge å fylle drivstoff i Danmark som ikke har en slik avgift.

Men dette bidrar jo slett ikke til å få ned klimagassutslippene. Med siktemål om at Norge skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030, vil uten tvil et CO2-fond sammen med NOx-fondet kunne bidra i helt annen og mer betydelig grad. Store deler av fiskeflåten og de øvrige næringene som er medlemmer, vil med støtte fra fondet kunne få anledning til å skifte ut maskineriet til mer moderne motorer med sterkt redusert utslipp. Fiskeflåten kan jo ikke helelektrifiseres. Framdriftsmaskineriet på en fiskebåt vil fremdeles måtte være basert på fossilt brensel som diesel eller gass, men de fleste av de andre motorene om bord vil kunne være elektriske.

I avtalen mellom NOx-fondet og Regjeringen settes hvert år et utslippstak som blir lavere og lavere med årene. Dette er betingelsen for lavere NOx-avgift og for selve fondets virksomhet. Fondet har imidlertid overoppfylt betingelsene, det vil si at utslippene fra medlemmene hvert år har vært lavere enn målsettingene.

Fiskeflåten utgjør en liten del av landets totale NOx-utslipp. Vekst i næringslivet som gir flere driftsenheter med klimagassutslipp, er en trussel mot fondets målsettinger. Derfor er det svært viktig at utslippsmålene overoppfylles, slik at det er «plass» til en vekst i næringslivet som gir flere arbeidsplasser og større skatteinntekter osv.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen uttalte i sin tid: Jeg er svært fornøyd med at ESA (kontrollorgan for overholdelse av EØS-avtalen) igjen har godkjent den norske NOx-løsningen. Avtalen gir oss et viktig virkemiddel for å kontrollere utslippene i årene framover. Muligheten for avgiftsfritak for dem som slutter seg til avtalen om å redusere utslipp, har vist seg å være en god løsning for å få ned Norges utslipp av NOx. (i Haugesunds Avis 11.12.20)

NOx-fondet har gitt sterkt reduserte miljø- og klimagassutslipp, og det har også bidratt til både å sikre og øke virksomheten i medlemsbedriftene. Bedriftene som har gjennomført klimagassreduserende tiltak, er blitt mer konkurransedyktige, og i tillegg har tiltakene gitt oppdrag til øvrige bedrifter gjennom at de har fått leveranser. I tall har NOx-fondet gitt støtte til 1330 tiltak hos medlemsbedriftene for redusert klimagassutslipp siden starten i 2008 og ut 2019. Over 4,4 milliarder kroner er utbetalt i støtte.

Det er beregnet at for leverandørindustrien har NOx-fondet hatt stor betydning. Støtten fra fondet har alene gitt etterspørsel for industrien på i overkant av 15 milliarder kroner siden 2008 og ut 2019. Leverandørindustrien i Norge, spesielt innen det maritime der den største andelen av støttemidlene er brukt, har fått et forsprang i et kommende internasjonalt marked.

Stadig strengere krav til utslipp fra internasjonal skipsfart gir muligheter for norsk leverandørindustri i et marked som er betydelig større enn det norske. Blant annet har norske skipsverft fått mange ordrer om både nye framdriftsmotorer, om oppgraderinger og til og med om nybygg. Det satses i norske fiskebåtrederier, og det må til for å kunne bevare fiskerinæringen på det nivået vi nå har. Det kreves effektivitet og mindre utslipp av fiskebåtene. Noe annet er utenkelig om næringen skal ha en framtid. Derfor satses det.

Med et CO2-fond à la NOx-fondet, får vi en vinn-vinn situasjon. Mindre utslipp og en mer konkurransedyktig fiskeflåte. Samtidig betales en avgift til fondet som er til å leve med. Det blir investeringer og leveranser for leverandørindustrien. Så «Hva fanden nøler I efter» vil jeg si til Regjeringen. Sett i gang med å utrede etableringen av et CO2-fond. Noe annet er ikke til å leve med.