Ubåten U-864 som ble oppdaget av marinen i 2009 utenfor Fedje, har vært en kasteball mellom vekslende regjeringer. Ubåten har 70 tonn kvikksølv om bord. Et utall rapporter, undersøkelser og konklusjoner har vært gjort, og debatten har dreid seg om en enten skal tildekke vraket eller å heve det.
I 2019 forlangte Stortinget en ny runde om ubåten for å se om ny teknologi kan benyttes og ny vurdering av miljørisikoen. Rambøll fikk oppdraget og konkluderte med at det er mulig å heve vraket. Samferdselsdepartementet beordret Kystverket til å gå enda en runde om heving, og landet på at de fortsatt tilrådde å tildekke vraket.
1945
Den tyske ubåten U-864 ble senket av den britiske ubåten «Venturer» i havområdet ved Fedje i Hordaland. 73 personer omkom.
2003
Fiskeridepartementet får tips om ubåtvraket med kvikksølvet. Sjøforsvarets KNM «Tyr» lokaliserer U864. Det påvises lekkasjer.
2004
Konsentrasjoner av kvikksølv påvises i sjøbunnen. Stortinget bevilger penger.
2005
Gravide og ammende advares mot å spise sjømat fra området. Omfattende kartlegging gjennomføres.
2006
Ny kartlegging. Under mudringsarbeid forskyver akterskipet seg og hindre inspeksjon. Nye budsjettmidler bevilges. Tildekking anbefales av Kystverket.
2007
Den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen bestemmer at U-864 og sedimentene på havbunnen dekkes til. Undersøkelser fortsetter.
2008
Nye undersøkelser er blitt gjennomført og det er sterk misnøye med Stoltenberg-regjeringen fra hele Vestlandet og langs kysten. Kystverket anbefaler igjen tildekking.
2009
Stoltenberg-regjeringen snur og vedtar å heve ubåten. Jubelen slippes løs for alvor på Fedje og langs hele kysten. I en såkalt kvalitetssikringsrapport, av enkelte kalt et bestillingsverk, fraråder Dovre Group å heve vraket. Ubåteksperter blant annet fra Sjøforsvaret mener at heving er det beste alternativet. De har full støtte fra miljøorganisasjoner og Høyre og Frp.
2011
Kystverket anbefaler igjen å tildekke vrak og havbunn.
2012
Kystverket får i oppdrag av daværende regjering om å utrede ulike alternativer for heving av kvikksølvlasten eller tildekking av vraket.
2013
1000 liter dieselolje fjernes fra vraket. Ubåtens midtseksjon blir identifisert.
2014
Kystverket og Dof Subsea foretar siste undersøkelsestokt.
2015
regjeringen bevilger 150 millioner kroner til Kystverket for å bygge en støttefylling ved ubåten. Kystbefolkningen frykter at dette er første skritt til full tildekking.
2016
Kystverket gjennomfører anskaffelse av støttemur-kontrakt. Støttefyllingen bygges.
2018
Folkemøte på Fedje og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen lover å jobbe for en løsning innen neste stortingsvalg. Det er stor misnøye med ministeren på Fedje-møtet.
2019
Stortinget forlangte ny runde om ubåten for å se om ny teknologi kan benyttes og ny vurdering av miljørisikoen.
Rambøll fikk oppdraget og konkluderte med at det er mulig å heve vraket. Kystverket måtte gå enda en runde om heving. Konklusjonen ble som vanlig, tildekking anbefales.
2020
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) setter ned et ekspertutvalg som skal utrede videre skjebne.
2022
Ekspertutvalget legger frem sin rapport for Fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran 20. september.2022
Klaget inn for ESA
Nå i mai klagde Miljøvernforbundet Norge inn for ESA med krav om at ubåtvraket heves umiddelbart.
I en pressemelding onsdag opplyser Samferdselsdepartementet at målet med den nye utredningen de nå varsler, er å sikre minst mulig miljørisiko på lang sikt.
- Folk på Fedje, og langs vestlandskysten, er engstelige for hva som kan skje med kvikksølvlasten om bord den gamle ubåten på bunnen av havet. Det er viktig for oss at det vi til slutt velger å gjøre med ubåten skal være trygt for mange generasjoner fram i tid. Vi setter derfor nå ned dette utvalget som skal se bredt på hvilke muligheter som finnes, slik at vi gjør det beste for miljøet, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide, i meldingen.
Andre løsninger?
Kystverket har gjennom konseptvalgutredning og forprosjekt vurdert blant annet tre alternativ: tildekking, heving av last og heving av vrak og last.
- Dette legges til grunn for utvalgets arbeid, men utvalget vil også kunne vurdere andre alternativer i lys av teknologisk utvikling. Utvalget skal også nyttiggjøre seg av relevant fagkompetanse innenfor ulike relevante miljøer, opplyses det i meldingen.
Et viktig tema for utvalget vil være å se nærmere på om det finnes løsninger for heving av vrak og last som kan gjennomføres med en lavere miljørisiko enn det som foreligger i dag.
Rapporten skal være klar innen 1. november 2021, ifølge departementet.
