- Mange i næringen er urolige for vegen videre. Det kan ikke ha vært hensikten med Kvotemeldingen, sier Ingebrigtsen i en pressemelding fredag.

Han viser til at organisasjonen nå vil bidra til å stake ut kursen videre, og for egen del blant annet få utredet spørsmål knyttet til fartøyutforming for fremtidens fiskefartøy.

Kontroversielle sider

Han sier Fiskarlaget vil ta tak i meldingen for å få belyst de mest kontroversielle sidene av Stortingets beslutninger, og en av disse er å få utredet en alternativ kapasitetsbegrensning for kystflåten under 21 meter.

- Vi ønsker rammevilkår som fremmer miljø, kvalitet og gode arbeidsforhold, og vi må bare ta fatt i dette nå med utgangspunkt i Stortingets vedtak kombinert med det mandatet vi har fra vårt Landsmøtevedtak i 2019, sier Kjell Ingebrigtsen.

Kvoteflytting

Som følge av Stortingets behandling av kvotemeldingen, mister nå fiskerne muligheten for å flytte kvotene opp en lengdegruppe og slik sett få ny lengste lengde. Med bakgrunn i dette vil fiskerne naturligvis utnytte bredde, høyde og dybde når nye båter skal bygges.

Fiskarlaget mener dette fort kan føre til et negativt miljøregnskap, fartøy med dårlig stabilitet og andre uheldige fartøyegenskaper.

- Fiskarlaget vil derfor nå gjennomføre et prosjekt i samarbeid med et anerkjent forskingsinstitutt for å utrede en alternativ kapasitetsbegrensning for kystflåten under 21 meter. Landsmøtet har foreslått en alternativ regulering, for eksempel gjennom bruk av lasteromsvolum, som for den øvrige fiskeflåten, eller tonnasje eller en kombinasjon av volum og lengde, sier Ingebrigtsen.

Han påpeker at Landsmøtet har understreket at hensikten ikke er at flåten skal vokse seg mye større, men å gi flåten rammer for å møte fremtidens krav innenfor sin kvotegruppe.

- Stortinget har vedtatt en opprydning mellom hjemmelslengde og faktisk lengde og Fiskarlagets utredningsprosjekt må bygge på dette, viser Fiskarlagslederen til.

Stor usikkerhet

Ingebrigtsen sier hans vurdering er at konsekvensene for kystflåten under 11 meter er svært alvorlig som følge av Stortingets vedtak om å avvikle ordningen der en kan samfiske med seg selv innen utgangen av 2025.

- Usikkerheten om framtidige rammevilkår for denne fartøygruppen har dermed nesten aldri være større enn nå, noe som må karakteriseres som et paradoks når politikerne i alle sammenhenger snakker om hvor viktig det er å ivareta den minste kystflåten. Mange båteiere i denne flåtegruppen er nå i villrede om hvordan framtiden vil bli, og flere har signalisert at de vurderer å gi seg som fiskere som følge av Stortingets manglende forståelse for avklaringer om langsiktige kvoteordninger, påpeker han.

Han viser til at fartøyfornyelse i den minste flåten krever betydelige investeringer og kapitalbehov og det er ikke mulig å gjennomføre slike prosjekter med en tilfredsstillende forrentning uten å ha et driftsgrunnlag på mer enn en grunnkvote.

Ingebrigtsen avslutter med å opplyse om at de vil snarlig gå i dialog med departementet med siktemål om å få etablert ordninger som sikrer tryggheten og fremtiden for sjarkflåten.