Det er nettstedet Rett24 som melder at det latviske rederiet nå forsøke å kreve erstatning fra Norge for tapet de mener de er påført, som følge av at de ikke får fangste snøkrabbe ved Svalbard.
«Under lurer imidlertid, for Norges del, spørsmålet om kontroll med olje- og gassressursene på norsk sokkel i Barentshavet», viser nettstedet til.
Brutt folkeretten
Fiskeribladet omtalte saken det latviske rederiet førte for Høyesterett i fjor. Da varslet rederiet at de ville ta saken videre til en internasjonal rett, trolig Haag-domstolen.
I stedet dukker det nå opp en tilsynelatende unnselig registrering i den offisielle databasen til ICSID, som er en internasjonal voldgiftsinstitusjon tilknyttet Verdensbanken, melder Rett24.
ICSID åpner for at internasjonale investorer kan reise sak direkte mot en stat, hvis de mener denne har brutt folkerettsregler i deres behandling av investorer.
- Er en form for privat rettergang der en tvist løses av en voldgiftsrett i stedet for av de alminnelige domstoler.
- En voldgiftsbehandling foregår stort sett på samme måte som en rettssak.
- Voldgiftsretten har én eller flere dommere, det er en part som er saksøker og den annen part er saksøkt og voldgiftsretten avsier en dom i saken.
- Den viktigste forskjell fra vanlig rettergang er at dommerne er oppnevnt av partene.
Kilde: Wikipedia
Upløyd mark
Nettstedet har intervjuet avdelingsdirektør Kristian Jervell ved UDs rettsavdeling, som opplyser at det aldri før er blitt registrert en sak mot Norge i ICSID. Han viser til at det neste skrittet nå er å opprette et panel.
– I snitt varer en slik sak i rundt tre og et halvt år, men dette er jo litt upløyd mark for oss også, forteller Jervell til Rett24.
ICSID ble opprettet på 60-tallet, og Norge har deltatt hele veien. Rettsgrunnlaget for søksmålet som nå er på trappene, er en bilateral avtale Norge inngikk med Latvia på 90-tallet. I alt har Norge slike avtaler med 14 land.
Godt verktøy
Rett24 har også intervjuet advokat Christian Reusch, som leder Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift. Han forteller at Norge inngikk slike avtaler fordi regjeringen tenkte de ville være et godt verktøy for å beskytte norske investeringer i utlandet.
Han viser til at begrunnelsen var at dersom norske investorer i utlandet ble offer for plutselige lovendringer, kunne voldgift være et bedre alternativ enn å føre en sak for, eksempelvis, latviske domstoler.
Men ordningen med slike voldsgifter kan reise spørsmål knyttet til Grunnloven § 88, om at Høyesterett dømmer i siste instans, mener han.
Avtaler
Norge har inngått slike avtaler med 14 land. I hovedsak dreier seg om østeuropeiske land, i tillegg til Chile, Peru, Kina og Madagaskar. Rett 24 viser til en artikkel bransjemagasinet Global Arbitration Review har publisert, der det latviske rederiet anfører at Norges handlinger er diskriminerende, og at de er offer for en «trakasseringskampanje», som har ødelagt verdien av de investeringene selskapet har gjort i krabbefisket.
De anfører også at norske domstoler har avsagt tilfeldige og inkonsekvente avgjørelser, som har krenket deres rett til rettferdig rettergang.
Ventet slik sak
Rett24 viser også til at Latvia har forsøkt å angripe Norge for EU-domstolen, uten hell, for at de mente de hadde fått tillatelse av EU til snøkrabbefiske. Denne tillatelsen anerkjennes ikke av Norge. Dette søksmålet ble tidligere i år avvist av EU-domstolen.
Nettstedet har intervjuet professor Malcolm Langford ved UiO, som omtaler saken i ICSID som en milepæl. Han mener det er vesentlig enklere for en investor å ta saken til en voldgift, enn til en internasjonal domstol.
– På en måte var det ventet at det ville bli en sak, latvierne har jo tapt hele veien, og de har investert mye penger. I denne saken, som i tillegg er så politisk betent, er det mange som har interesse av utfallet, sier Langford til nettstedet.
