Etter tiår preget av sterke bestander og høye kvoter, peker kurvene nå nedover for flere av våre viktigste fiskebestander: Både torsk, hyse, nvg-sild, makrell, reke i sør og kongekrabbe i nord.

– Dette vil sette næringa under press, sa leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, da han åpnet landsmøtet i Trondheim onsdag morgen.

Fiskarlagslederen er bekymret over situasjonen.

– Det er også bekymringsfullt at mye av nedgangen vi ser skyldes sviktende rekruttering. Mange har teorier om hva dette skyldes, men ingen har svaret, og vi har fått nok et eksempel på at vi trenger mer kunnskap, sa Heggebø.

Kritisk til kvoteråd

Samtidig la han ikke skjul på at Fiskarlaget stiller store spørsmål ved noen av kvoterådene fra forskerne.

– Rådet om 40 prosent kvotenedgang for reker i Nordsjøen og Skagerrak er basert på forutsetninger som det er vanskelig å forstå, sa Heggebø.

Han trakk også frem rådet for torsk i Nordsjøen, blåkveite og vassild.

– Her stemmer våre observasjoner og erfaringer fra sjøen dårlig med rådene fra havforskerne, og vi mener det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av toktdekning og metode, var hans budskap.

Landsmøtedelegater fra hele landet er samlet i Trondheim onsdag og torsdag. Foto: Kjersti Sandvik

Soneadgang blir forhandlingsvaluta

Heggebø trakk frem at den internasjonale avtalesituasjonen heller ikke er slik det bør, til tross for intense forhandlinger.

– Det er også bekymringsfullt for at soneadgang i økende grad ser ut til å bli forhandlingsvaluta. Dette gir redusert forutsigbarhet, og kan også innebære et mindre effektivt fiske med større energiforbruk enn nødvendig, sa Heggbø og la til:

– Dette burde være helt unødvendig, ikke minst når vi står foran store oppgaver for å redusere utslippene av CO2 og andre klimagasser.

Krevende spørsmål om makt

Siden sist landsmøtet var samlet, er det gjort store organisatoriske endringer i Fiskarlaget. Fylkesfiskarlagene er slått sammen til to store regionlag, Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag. Fortsatt gjenstår tøffe diskusjoner. Som Fiskeribladet tidligere har omtalt er det uenighet internt om hvordan makta skal fordeles.

– Vi vet at det gjenstår flere krevende spørsmål i organisasjonssaken, spesielt opp mot representasjon i styrende organ, sa Heggebø om saken.

– Dette skal vi arbeide mer med i en egen landsmøtesak i morgen, og jeg både håper og tror at vi også i den saken, i god fiskarlagsånd, skal klare å finne gode, kloke og balanserte løsninger, sa han.

90 prosent menn

Heggebø snakket også om den skjeve kjønnsbalansen både i næringa og i egen organisasjon.

– Dette har vært en viktig sak for oss, og vi er ikke i mål, sa Heggebø og viste til et bredt samarbeid om saken med blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre organisasjoner i næringa.

– Fiskarlaget blir sterkere når flere ulike stemmer får plass rundt styrebordet. Både blant norske fiskere og i våre medlemslister er over 90 prosent menn, samtidig ser vi at det blant de nye fiskerne så er det langt jevnere. Det vil likevel ta for lang tid å vente på at dette skal gå seg til, og det var blant annet derfor Landsstyret allerede i februar 2022 vedtok å foreslå endringer i lovene for Norges Fiskarlag som nettopp sikrer representasjon i styrende organer fra begge kjønn, sa Heggebø.