Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Regjeringen stoppet nylig all videre planlegging av Stad skipstunnel. Årsaken til at fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) trakk i nødbremsen, er nye kostnadsberegninger, som viser en økning på 74 prosent. Prislappen er nå på hele syv milliarder kroner. Selv om stoppen er midlertidig, blir spørsmålet fort hvorvidt planene noen gang blir realisert. I et kyst-, klima- og sjømatperspektiv er dette tragisk.

Regjeringen har lenge signalisert at antall dyre og store samferdselsprosjekter må reduseres både i antall og beløp. Tiden da hver øy skulle få sin bro er forbi. Generelt er vi enig i at myndighetene må være mer kritisk til alle de planlagte prosjektene, men samtidig savner vi tydeligere prioriterer av klima- og miljøvennlige prosjekter.

Myndighetene har nemlig kun vært opptatt av hva som er samfunnsøkonomisk gunstig, ikke hva som er best for miljøet og naturen. Det har blant annet ført til at store vei- og broprosjekter er blitt prioritert foran både bane- og sjøtransport. Eksempelvis møtte gigantprosjektet Hordfast på Vestlandet først motbør når klimaregnskapet ble en del av totalregnestykket.

Å flytte transport fra vei til sjø, vil bidra positivt i et slikt klimaregnskap. Vi har derfor lenge etterlyst en mer offensiv politikk der økt satsing på havne- og farledsutbygging står sentralt. Det ville blant annet redusert biltransporten på land, noe som kunne redusert behovet for dyre veiprosjekter som Hordfast, Møreaksen og Oslofjordforbindelsen. I dette perspektivet burde Stad skipstunnel vært prioritert.

Problemet er at politikerne aldri har tatt skikkelige grep for å for å flytte mer transport fra land til sjø. Dette var også noe Riksrevisjonen påpekte i 2018, da den mente at alle de siste regjeringene hadde sviktet målsetningen om økt sjøtransport. Å skrote Stad-tunnelen, er dessverre et eksempel på at heller ikke dagens regjering klarer å prioritere riktig.

Å argumentere mot tunnelen, er isolert sett forståelig i et kostnadsperspektiv, men er samtidig for defensivt. Det viser at styremaktene ikke mener alvor i sine overordnede prioriteringer av sjøtransport og klima. En tunnel ville spart oss for kostnader knyttet til veislitasje, ny veibygging og årevis med veivedlikehold. Det er underlig at Skjæran & Co ikke tar dette med i totalregnestykket.

I årene som kommer vil bevilgningene til samferdsel reduseres. Samtidig vil ikke kostnadsutviklingen stoppe opp. Så lenge myndighetene ikke aktivt vil nedprioritere dyre veiprosjekter frykter vi derfor at Stad skipstunnel i realiteten ble begravet for godt i årets reviderte statsbudsjett. Sjømatsektoren, kysten og naturen står dermed atter en gang igjen som de største taperne.