Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Vågehval, den beste sjømaten av alle. Vi som har levd en stund, husker det enorme rabalderet på åttitallet om norske fangstmetoder på sjøpattedyr, med kjendiser som Brigitte Bardot i hovedrollen. Greenpeace erklærte nærmest krig mot den norske stat.

Vi vet også at det for svært lenge siden av mange land ble drevet rovdrift på de store hvalene, som ble tilnærmet utryddet. Men det er hundre år siden, og nå skriver vi faktisk 2023. I våre farvann svømmer det nå rundt 150000 vågehval, og fangstfolkene i Norge har i år en kvote på 1000. Ett tusen!

Dagfinn Nordbø forfatter og satiriker Foto: Privat

Dobbeltmoral på laveste nivå

Det sier seg selv at en så enorm bestand av vågehval jafser i seg enorme mengder villfisk som heller burde vært menneskemat. Vi tutes nå ørene fulle av at vi ikke skal spise så mye storfekjøtt, og at det både klimamessig og ernæringsmessig er bedre å gå for mer grønnsaker og sjømat. Tiltres, naturligvis! Men den beste sjømaten – den skal altså fiskeriministeren tie stille om i utlandet.

Han ville ikke ha bråk, sier han, og begrunnelsen er altså at hvis Sjømatrådet sier et knyst om hval i utlandet, altså markedsfører den, vil det skade den øvrige sjømateksporten. Dette er dobbeltmoral på laveste nivå.

En svært viktig del av norsk sjømateksport er oppdrettsnæringen, som i løpet av få tiår har blitt en ekstremt lukrativ bransje med frikort på så å si alle områder: De får lov å forurense så mye de vil, lusene blir de aldri kvitt, rømninger i hopetall truer villaksen både i havet og i elvene, de krangler ved hjelp av hundretalls spesialiserte lobbyister dersom det antydes at de bør betale rettferdige skatter, og i merdene dør 1 million fisk hvert eneste år, ifølge siste telling.

Det er rovdrift på naturen og dyreplageri på daglig basis – men dette er altså hva våre fiskerimyndigheter vil beskytte, gjerne ved å pushe produktene til diktaturer som Kina. Særlig dem. Forstå det den som kan.

Hvalpropagandaen

Heller ikke i Norge selges det særlig mye hvalkjøtt, selv ikke den minimale kvoten på tusen stykker blir tatt, for den massive hvalpropagandaen har selvsagt også smittet over på norske forbrukere. Ytterst sjelden ser du at kjøtt av vågehval bli promotert av de toneangivende matkjedene.

Nei da, det er utvannede pølser og Grandiosa som fyller reklamefilmene. Ultraprosessert og billig produsert tullemat som du helst bør gå forbi hver eneste gang du er i butikken. Dette er for eksempel Pizza Grandiosas innholdsdeklarasjon: hvetemel, vann, ost, pizzakjøtt (storfekjøtt, vann, soyaprotein, hvetestivelse, stivelse, salt, krydder, krydderekstrakt, konserveringsmiddel E250), tomatpuré, paprika, gjær, rapsolje, salt, krydder, sukker.

Dette mølet blir markedsført for titalls millioner av kroner hvert eneste år, og er blitt den foretrukne middagen for store deler av det norske folk, selv på julaften, og da særlig dem som ikke gidder å bruke mer enn fem minutter på å forberede et måltid.

Kjøp et stykke vågehval

La meg derfor utfordre deg som leser denne artikkelen. Gå til en god fiskehandler og bestill eller kjøp et stykke vågehval. Del kjøttet opp i strimler på cirka to centimeter. Legg noen baconskiver i pannen og sprøstek dem. Legg baconet til side og stek hvalstrimlene i baconfettet til de er godt brunet på alle sider, slå i en dæsj kremfløte eller rømme og nyt det hele med kokte mandelpoteter eller rotmos.

I dette landet er også sushi blitt en enorm salgssuksess, men dessverre tror folk at en altfor stor mengde sukkersprengt ris, spist med falsk wasabi og en knøttliten skive oppdrettslaks er det saliggjørende. Det er det ikke. Men du vil ramle på ryggkulen av nytelse om du gjør følgende: Skjær vågehval halvfryst i tynne, tynne skiver og legg den utover på et serveringsfat.

Dryss over litt flaksalt, nykvernet svart pepper, ørlitt parmesan og velsign det hele med en skvett extra virgin olivenolje. Der har du sashimi i topp verdensklasse, og bærekraften får du på kjøpet. Bon appetít!

Denne kronikken sto først i VG.