I sin åpningstale startet styrelederen med å oppsummere et 2022 som verdimessig slår alle rekorder for fiskerne som leverer gjennom Norges Råfisklag, også korrigert for inflasjon.
Med krigen i Ukraina som bakteppe, sa Kristoffersen at han nesten skjemmes litt over å fortelle om den fantastiske økonomiske utviklinga i fiskerinæringa.
– Disse forholdene henger noe sammen når vi vet at krigstid medfører dyrtid, høy inflasjon og kamp om ressurser.
Ni år med vekst
Fjorårets omsetning i Råfisklaget endte på 17,3 milliarder kroner, 28 prosent høyere enn året før og den høyeste årsomsetninga i salgslagets historie.
Rekorden er drevet fram av en betydelig prisoppgang på de fleste artene, sett bort fra snøkrabbe og industrireker. Næringa har også fått god drahjelp av ei svekket norsk krone.
– Dette har i sannhet vært en helt spesiell periode med en positiv verdiutvikling i ni påfølgende år, og jeg tror ikke det har vært mange slike perioder i Råfisklagets historie, sa Kristoffersen.
En god bestandssituasjon har selvsagt vært en viktig drivkraft i dette. Men nå kan det være skyer i horisonten.
– Uten at vi skal se for mørkt på det så mener jeg at ingen skal ta fortsatt vekst i verdiene for gitt. Vi er i ei syklisk næring og det vil komme nye svingninger, sa styrelederen.
Mer bruk, mindre fisk
Torsken er utvilsomt den viktigste arten for salgslaget, i fjor sto den for 58,6 prosent av omsetninga. Men de siste årene har kvotene gått ned og fiskerne har opplevd at tilgjengeligheten har blitt dårligere.
– Mange fiskere får mindre fangster på tross av at man setter mer bruk. Vi ser også at det blir mindre andel stor fisk i fangstene. Dette er jo naturlige utviklingstrekk som forskerne har forutsagt i en fallende bestand. Men utviklinga fører også til at vi bruker mer energi per kilo fisk vi fanger, og det er jo utfordrende når vi er på full fart inn i det grønne skiftet, sa Kristoffersen.
Han er spent på hvordan bestanden utvikler seg i årene som kommer. At kysten vil merke at den viktige torskekvota halveres på få år, er han imidlertid ikke i tvil om.
– Prognosen tilsier jo at vi vil få nedgang i kvota også neste år og at vi må forberede oss på noen år med ei totalkvote på rundt 400. 000 tonn. Det er noe ganske annet enn det vi hadde i 2013 og 2014, med en kvote på over én million tonn. Hele kysten blir påvirka av denne nedgangen, sa han.
Har tro på seien
Et lyspunkt som ble trukket frem var imidlertid fisket utenfor Vesterålen, Troms og Finnmark etter påske, som har vært godt – trolig på grunn av gode forekomster av lodde i området. I tillegg viste Kristoffersen til at seien er i en mer stigende kvotekurve.
– Kanskje kan seien kompensere noe og gi grunnlag for økt aktivitet langs kysten. Både i høst og inn i årets sesong har vi jo hatt en meget positiv markedsutvikling som har gjort det langt mer attraktivt å jobbe med sei – både på sjø og på land. Jeg er forsiktig optimist og tror at seien kan bidra med økt verdiskaping både for flåten, industrien og kystsamfunnene, sa Kristoffersen.
Han berømmet fiskeindustrien for god innsats gjennom en utfordrende sesong med ujevn råstofftilgang og mye dårlig vær.
– Fiskeflåten og fiskeindustrien er gjensidig avhengig av hverandre for å gjennomføre de store sesongfiskeriene på en smidig og lønnsom måte.
Bekymret over forskningskutt
Styrelederen benyttet også åpningstalen til å gi uttrykk for sterk bekymring for kuttene som Havforskningsinstituttet nå står overfor på sine forskningsfartøy.
– Det er uakseptabelt at ikke høyere kostnader skal bli dekket inn og at HI ikke får levere best mulig kvalitet på sine råd og anbefalinger. Det er svært viktig med kontinuitet i forskningen, spesielt nå når nøkkelbestander er nedadgående, sa Kristoffersen.
Styrelederen sa også i talen at han deler bekymringen mange fiskere har etter funn av rømt oppdrettstorsk på Helgelandskysten.
– Jeg vil gi uttrykk for at jeg deler den bekymringa fullt ut og jeg viser her til Nord Fiskarlag sine uttalelser i saken.
Advarer mot industri-grep
For litt over ett år siden leverte det såkalte «bearbeidingsutvalget» sin rapport til fiskeriministeren. Utvalget hadde 32 forslag, som nå er til vurdering i Nærings- og fiskeridepartementet, der noen av dem gikk direkte på salgslagenes tjenester.
– Utvalget strakk sitt mandat svært langt med disse forslagene. Ikke uventet har Sjømat Norge brukt mye av sin energi på å argumentere for disse forslagene, sa Kristoffersen og advarte politikerne mot å forsøke å skape lønnsomhet i industrien på bekostning av fiskeflåten.
– Vi har respondert på industriens ønske om å få mer fryst råstoff tilgjengelig via våre auksjoner. Et nytt regelverk med 50 prosent auksjonsplikt på fryst torsk og sei har vært i kraft fra 1. januar i fjor. Her viser fiskerne samfunnsansvar og vi svarer på det som industrien hevder er et problem for dem, sa Kristoffersen.
Han var også tydelig på at ressursrenten i norsk fiskerinæring i dag tas ut i form av en variert fiskeflåte, en mangfoldig fiskeindustri og aktivitet langs kysten. At politikerne står ved siner lovnader om å ikke innføre ressursrenteskatt i fiskeflåten, er ikke Kristoffersen trygg på.
– Politikere og politiske meninger kommer og går, og så lenge ressursrenteskatten eksisterer i en skuff i finansdepartementet vil risikoen for at den kommer være reell.
