Avgjørelsen om havdeling er klar – dette gjør Skjæran

Havdeling har vært en av de mest diskuterte sakene i fiskerinæringa de siste årene. For å dempe beskatningen av kysttorsk og skjerme de minste flåtegruppene, ble flere forslag om deling av havet sendt på høring før jul i fjor. Målet var iverksettelse allerede i første halvdel av februar.

Siden har både flåteledd og landindustri ventet på en avklaring.

Fredag formiddag kom den.

I en pressemelding skriver Nærings- og fiskeridepartementet at det skal innføres tiltak for alle fartøy over 21 meter, som fisker torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper nord for 62-graden.

Har lyttet til Fiskarlaget

Departementet har i stor grad lyttet til høringsforslaget fra Norges Fiskarlag, ikke sitt eget direktorat – som først foreslo å sende alle fartøy over 28 meter utenfor firemila i fisket etter torsk i nord.

Forslaget møtte mye motstand i høringsrunden, og blir altså ikke tatt videre av Nærings- og fiskeridepartementet.

– Det er en god skreddersøm for områdene det gjelder, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran pressemeldingen.

Setter grensen ved firemila fra Sørvær og sørover

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet må alle fartøy mellom 21 og 27,9 meter holde seg utenfor grunnlinja i fisket etter torsk, sei og hyse. Det samme må flåten over 28 meter i første halvår.

I andre halvår, fra 1. juli til 31. desember, flyttes grensen til to nautiske mil av grunnlinjen for den konvensjonelle flåten over 28 meter. Dette fra Sørvær til Kinnarodden (her ønsket Fiskarlaget at grensen ble satt ved grunnlinja), og fra Kinnarodden og østover (i tråd med Fiskarlagets forslag).

Fra Sørvær og sørover mot Lofotodden ba Fiskarlaget om at grensen for de største ble satt til to-mila i høstsesongen. Her har Nærings- og fiskeridepartementet satt grensen ved firemila.

For fartøygruppen 21-27,9 meter innføres følgende tiltak:

For Vestfjorden og områdene sørover ned til 62 grader nord, videreføres dagens regulering for flåten mellom 21 og 27,9 meter. Lofotreguleringen vil ha forrang i den tid og i de områdene den er gjeldende.

For fartøygruppen 28 meter største lengde eller mer, innføres følgende tiltak:

Snurrevad og begrensning i taulengde

Departementet opplyser videre at det ikke er adgang til å bruke snurrevad med mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter) innenfor fire nautiske mil av grunnlinjen.

Flere fartøy har imidlertid kapasitet til å benytte større taulengde enn dette, og vil ha adgang til å bruke dette utenfor fire nautiske mil av grunnlinjen, viser departementet til.

Krav om fargekoding

Departementet innfører derfor fargekoding av tau slik at fartøy fortsatt kan oppbevare mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter) om bord, og at tauene fortsatt kan være på tromlene fartøyet benytter i fisket både innenfor og utenfor fire nautiske mil av grunnlinjen.

Hvordan dette skal gjennomføres i praksis, vil myndighetene ta en dialog med næringa om.

Videre viser departementet til at ytterliggere tiltak vil vurderes dersom det avdekkes manglende etterlevelse av regelverket.

Inkluderer hyse og sei

De nye tiltakene vil tre i kraft så snart Fiskeridirektoratet har gjennomført forskriftsendringer. Alt skal bli grundig evaluert, lover departementet - og det kan bli justeringer dersom nødvendig, av hensyn til kysttorskbeskatningen.

Departementet viser til at tiltakene innføres for å redusere presset på kysttorsken som «kan bidra til å gjenoppbygge bestanden, samt bidra til å redusere areal- og redskapskonflikter nord for 62-graden».

– Tiltakene vi nå innfører skal bidra til å få ned beskatningen av kysttorsk og vil også bidra til å redusere areal- og redskapskonflikter mellom fartøygruppene, samtidig som vi har lagt vekt på landindustriens behov for god tilgang på råstoff, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i pressemeldingen.

Andre del av kysttorskhøringen, som hadde høringsfrist 30. april 2023, vil bli fulgt opp på en senere tidspunkt, opplyser departementet.