Opphopning av miljøgifter i krabbe og andre sjødyr er en markør for hvordan helsetilstanden er i fjordene våre. Det økende giftinnholdet i krabbe er et tegn på at utviklingen går feil vei, noe vi kan lese om i Tidsskiftet den norske legeforening.
Mine spørsmål:
1.Bidrar oppdrettsindustriens avfall betydelig til forringelsen av helsetilstanden i fjordene våre?
Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks, skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv. Redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen av andre årsaker. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene, ifølge Norsk Institutt for Naturforskning, NINA.
2. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks.
Gjennomføres det tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene?
Spørsmålet her baseres på sammendraget i Havforskningsinstituttets risikorapport norsk fiskeoppdrett 2023.
3. Ved vurdering av dyrevelferd, lakselus, rømninger, avfall, sykdom og forbruk av leppefisk. Innfrir oppdrettsnæringen føre-var-prinsippet og bærekraftmålene?
Veterinærinstituttets fiskehelserapport 2022 viser til at en rekke sykdommer knyttet til intensiv produksjon og håndteringskrevende avlusning preger oppdrettsnæringen. Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer bidro til at dødelighetsraten økte fra året før. Det rekordhøye antallet oppdrettslaks som gikk tapt i sjøfasen i 2022 er allerede belyst i flere rapporter, men det er også høye tapstall i den landbaserte settefiskproduksjonen.
Totalt døde 92,3 millioner laks og 5,6 millioner regnbueørret i 2022. Den bekymringsfulle utviklingen av bakterielle sykdommer fortsetter. Spesielt er omfanget av vintersår problematisk.
4. Virker trafikklyssystemet etter sin hensikt og er unntaksvekst greit?
5. Hvorfor trafikklyssystemet reguleres kun etter lakseluspåslag på villaks?
Jeg utfordrer oppdrettsnæringen med følgende påstand: Oppdrettsnæringen er ikke bærekraftig og bryter med vanndirektivets retningsvalg og krav 2000/60/EF.
Er det vilje? Handler bærekraft kun om kortsiktig inntjening, eller er vi modne nok til å sette langsiktige konkrete helse- og velferdsmål for verdens største lakseproduksjon? Er vi kun fornøyde med fortsatt å snakke om det, la den vokse, mens bærekraften forsetter å sveve i det blå.
