Undersøkelsen viser funn av havnespy-DNA i tre vannprøver fra Florø og to fra Måløy. Dette er en sterk indikasjon på at arten nå også er etablert i disse havnene.

Havnespy-DNA er nå også funnet i Bergen havn og områdene rundt, viser en kartlegging Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

– Vi er bekymret over at havnespy sprer seg nordover. Samtidig ser det ut til at spredningen først og fremst skjer via skips- og båttrafikk, og særlig fra båter og installasjoner som først har ligget i ro en lengre periode, sier miljødirektø Ellen Hambro i en pressemelding.

Håp om å begrense spredning

Havnespy er en fremmed art som opprinnelig kommer fra Japan, og har spedt seg via skipstrafikk. Arten vokser som et teppe på havbunnen, og tar over leveområdene til arter som naturlig hører hjemme der. 251 vannprøver er nå samlet inn og analysert for havnespy-DNA, langs hele norskekysten fra Trondheimsfjorden i nord til utløpet av Oslofjorden i sør.

At spredningen skjer via båter og installasjoner som har ligget i ro en lengre periode, gjør at det er håp om å begrense skadene.

– Det gjør det mulig å sette inn tiltak for å bremse og hindre spredningen, og forhåpentligvis redusere de negative konsekvensene arten har for naturmangfold og marine næringer, sier Hambro i meldingen.

Kun i Rogaland og Vestland

Foruten de nye funnene i havner nord for Sognefjorden, ble havnespy-DNA for første gang funnet i Bergen havn, og på Sotra og Stord. Havnespy-DNA ble ikke oppdaget i andre fylker enn Vestland og Rogaland. I Rogaland ble det kun funnet havnespy på steder man fra før visste at den fremmede arten har etablert seg. Havnespy ble påvist for første gang i Norge i Engøysundet i Stavanger i november 2020.

Havnespy er en uønsket art langs norskekysten. Sjøpungarten vokser på tare og kveler organismene som vanligvis vokser på tarestilken. Bildet er tatt i havna i Haugesund. Foto: Havforskningsinstituttet

Ingen funn i Oslofjorden

I 2022 ble havnespy funnet på Kosterøyene i Sverige, like ved utløpet av Oslofjorden.

– Fordi havnespy har etablert seg på svensk side like utenfor Oslofjorden har vi brukt ekstra ressurser på å lete i Oslofjorden. Det ble tatt flere prøver i området, men heldigvis viste ingen av disse funn av havnespy i Oslofjorden, sier Ellen Hambro.

Her kan du lese mer om rapporten: NINA-rapport om havnespy

For å følge utviklingen i Oslofjorden gir Miljødirektoratet tilskudd til at Oslofjordens Friluftsråd i samarbeid med Havforskningsinstituttet lærer opp dykkere og piloter av undervannskameraer. De skal gjennomføre kartlegginger i havner og områder der det er størst sannsynlighet for at arten kan etablere seg.

Ber om hjelp fra båtfolket

Miljødirektøren sier det er viktig at alle som ferdes i områder med havnespy må være observante og gjøre tiltak for å hindre videre spredning. Dette kan gjøres ved å sjekke båten og annet utstyr jevnlig, samt å rengjøre det hvis det har ligget ute i sjøen i lang tid. Havnespy dør ved uttørking i løpet av en uke eller ved kontakt med ferskvann i minst seks timer.

Alle aktører som driver skipsfart eller gjennomfører prosjekter i sjø som kan føre til spredning av havnespy, har i henhold til Naturmangfoldloven en aktsomhetsplikt. Dette innebærer at de må gjøre tiltak for å hindre spredning av havnespy.

Havnespy
  • Havnespy er en fremmed art som stammer fra det vestlige Stillehavet. Den ble første gang registrert i Norge i november 2020, i Stavanger. Per februar 2023 er den registrert fem ulike steder på Vestlandet.
  • Havnespy går for å være invaderende. Den danner teppeformede kolonier og kan konkurrere ut andre arter ved at den gror over disse og reduserer livsfunksjon og mulighet for vekst. Arten vokser raskt og kan spres både ved kjønnet og ukjønnet formering, og har få predatorer.
  • Det kan få store negative konsekvenser for norsk biologisk mangfold hvis den sprer seg til ulike sårbare økosystemer og habitater. I tillegg kan etablering ha negative konsekvenser for marin næringslivsvirksomhet.