Lørdag kom Statsraad Lehmkuhl seilende inn til havna i Bergen med pomp og prakt. I nesten to år og i forskningens tjeneste, har Statsraaden reist jorden rundt, nesten 60.000 nautiske mil og besøkt 37 havner i 24 forskjellige land. Bergenserne feiret hjemkomsten av den ærverdige seilskuten med salutter og prominente gjester i strålende vær.
Studenter fra ulike universiteter har mønstret på og av i løpet av de 20 månedene toktet har vart. Formålet med ekspedisjonen er å skape oppmerksomhet, og dele kunnskap om havets viktige rolle for en bærekraftig utvikling.
Med hjemkomsten gikk startskuddet for en uke proppfull med faglig program der havet står på dagsorden i Bergen.
Selv om det er flott at verdiskapning i havet står på agendaen, er det også på sin plass å minne om noen fakta. Som at havet må forvaltes på en bærekraftig måte, dersom det skal fortsette å være det fantastiske, selvreproduserende matfatet det er. Interessegruppen Motvind var på plass under den høytidelige åpningen av havkonferansen i Håkonshallen og er en bekreftelse på at selv om havet er stort, er det ikke uendelig. I januar sendte regjeringen på høring å tilde 92 blokker i forhåndsdefinerte arealer til petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Arealkonfliktene har allerede startet. Vi kan nevnte mineralutvinning på havbunnen i samme slengen.
Mens forskerne prøver å finne ut hvordan havvind vil påvirke ulike fiskearter, lyser regjeringen ut nye havvindtillatelser. Regjeringen har også sagt at den vil åpne for leting og utvinning av mineraler fra Norges havbunn. Forskere og miljøorganisasjoner har kritisert denne planen. De mener den ikke tar nok hensyn til økosystemene på havdypet.
Det er verdt å merke seg at når det gjelder mineralutvinning på havbunnen viser energigiganten Equinor at de er mer opptatt av føre-var, enn politikerne. Selskapet har sagt de ikke vil satse på havbunnsmineraler ennå, fordi det er for lite kunnskap om konsekvensene.
Hva havet trenger mest av alt, er at det blir ivaretatt som det artsrike økosystemet det er. Det trenger modige politikere som beskytter alle de biologisk, selvproduserende fiskeartene havet forvalter. Problemene i torskeoppdrett vitner om at kunnskapsgrunnlaget ikke har vært godt nok, før tillatelser er gitt. Havet trenger politikere som ikke gir tillatelser uten tilstrekkelig faglig kunnskap om konsekvensene.
