Hvis Tromsø-båten kastes utenfor firemila, er det slutt på levering til industrien i Finnmark

Kystnotbåten «Båragutt» ligger til kai i Båtsfjord når Fiskeribladet er på reportasjetur i landets selverklærte fiskerihovedstad.

Mannskapet på åtte, med skipper Preben Angelsen og styrmann August Hansen i spissen, har støtt på en liten utfordring med pumpeslangen denne dagen.

– Vi var heldige tross alt. Slangen ble revet av på fiske utenfor Berlevåg, like etter at vi var ferdig med å pumpe in 15 tonn levende torsk, forteller Hansen.

– Hva blir igjen av aktivitet?

Han inviterer om bord på 44-metringen, mens mannskapet jobber på i snøfokk og kulde for å fikse skaden. Det lukter hjemmelagd mat inne i varmen og invitasjon fra kokk Robert Angelsen, tas vel imot. Over kjøttboller med potetmos og grønnsaker kommer Fiskeridirektoratets forslag om havdeling opp.

Direktoratet vil nemlig ha alle fartøy over 28 meter utenfor firemila i fisket etter torsk, sei og hyse. Saken ligger på Nærings- og fiskeridepartementets bord, og det er ventet en avgjørelse om kort tid.

– Det er på høy tid at både kvotemeldingen og avgjørelsen om havdeling komme på plass, slik at næringen slipper å leve i usikkerhet i lang tid, sier Hansen.

Han mener det vil være synd dersom havdelingsforslaget blir en realitet.

– Jeg lurer på hva som blir igjen av aktivitet i Båtsfjord og Berlevåg hvis forslaget vedtas. For vår del er det ikke helt krise, vi har fryseri om bord. Vi forlater bare området og tar med oss fangstene våre hjem til Tromsø, sier Hansen.

Styrmannen mener forslaget vil ramme Øst-Finnmark hardest.

– Jeg tror det vil føre til en kjapp nedleggelse av landindustrien i området. Noe som kan bli vanskelig å bygge opp igjen hvis havdelingen vedtas og så reverseres om noen år, sier Hansen.

På lageret til Mustad

I lagerlokalet til Mustad Havservice, som ligger i indre havn i Båtsfjord, møtes de lokale sjarkfiskerne daglig. Rundt et bord tilrettelagt med eget avtrekk for røykere, prater de om det meste. Blant annet havdeling.

Når Fiskeribladet ramler innom, sitter Finn Tore Frantzen og Jon Andersen i småprat med hver sin kaffekopp, mens snøen laver ned utenfor.

– Noen ganger er vi opp til femten mann samlet. Her nede får man rede på hva som rører seg i næringen, hvor fisken er. Man holder seg oppdatert, sier Frantzen.

Det humres rundt bordet når undertegnede spør om det er etter helgene det er mest nytt, men når spørsmålet om havdeling legges fram, blir det tyst.

– Er det et betent tema?

– Både og. Jeg mener det er plass til alle, men slik det er nå blir vi små skviset vekk av de store som trekker for langt inn på fjordene, sier Frantzen.

– Jeg opplever at det er halvert fiskeri på garna mine når snurrevadbåtene har vært i området dagen i forveien, sier Andersen.

– Jeg er bekymret for at de beveger seg inn i oppvekstområdene til hysa og seien, sier Frantzen.

Han mener høringsforslaget fra Norges Fiskarlaget ser greit ut.

– Det vil begrense de store fra enkelte områder, ja, men slik det er i dag, er jeg bekymret for at de beveger seg inn i oppvekstområdene til hysa og seien, sier Frantzen og fortsetter:

– Vi må ha alle, både store og små båter, for å holde landindustrien i live, men at alle blir hundre prosent fornøyde, er neppe mulig. Det jeg ikke klarer å skjønne er at de store ikke skal klare å drive hvis det blir satt en grense som sier at de må utenfor firemila.

– Best nærmere land

Tilbake på «Båragutt» er middagen ferdig, og vi går opp i styrhuset. Der kommer skipper Preben Angelsen med en utdypende forklaring på hvorfor han mener snurrevadflåten mest sannsynlig kommer til å forlate havområdene i Øst-Finnmark hvis det ikke lenger får fiske innenfor firemila.

– For stor kyst sin del vil det føre til store begrensninger i mulighetene for å fiske etter hyse og sei hvis firemilsgrensa vedtas. I praksis kan man si at fisket etter disse artene østover blir stengt, sier Angelsen.

Han peker på Olex-maskinen og viser sporingsdataene for fiskeområdene innenfor grunnlinja, mellom grunnlinja og firemila, og utenfor firemila. Det kommer tydelig fram at det meste av bruk som settes av både store og små båter ligger mellom grunnlinja og firemila.

– Her oppe ligger de beste fiskefeltene nærmere land enn for eksempel i Vesterålen. Bunn-topografien er ikke en rett linje som gjenspeiler grunnlinja. I disse farvannene ligger eggakanten mellom grunnlinja og firemila, og det er der fisken i all hovedsak står. Torsken skal vi klare å ta utenfor firemila, men hvor skal vi gå for å få sei og hyse? spør Angelsen.

Motsatt vei å gå

Skipperen har forståelse for at den minste flåten vil ha snurrevadbåtene utenfor grunnlinja i enkelte områder.

– Jeg mener det er rettferdig at i området som omfatter gamle Finnmark fylke, fra grunnlinja og innover, har vi store ingenting å gjøre, men la oss ha firemila i fred, sier Angelsen.

Han er engasjert, men også frustrert. Angelsen mener mange som kaster seg ut i debatten om havdeling, mangler kunnskap om fiske med snurrevad.

– De som mener at vi tømmer oppvekstområdene til hyse og sei, skal vite at slik er det ikke. Vi bruker seleksjonssekker for at små fisk skal skilles ut. Og i likhet med alle andre har vi tilmålte kvoter som vi forholder oss til og minstemålsstørrelse på fisken, sier Angelsen og legger til:

– Å sende oss utenfor firemila er også helt motsatt vei å gå med tanke på det grønne skiftet. Innføres dette, blir det for vår del slutt på at vi leverer fangstene våre i Finnmark.