Norge eksporterte totalt 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi og tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.
Imponerende tall, men det bør likevel være grunnlag for å hente ut ytterligere rekorder.
Mye handler om valuta
Jo da, det er gøy med rekord, men kikker vi bak rekorden ser vi at det handler mye om valuta og mindre om verdi, særlig for pelagiske arter.
På Pelagisk Arena i januar sa Jan Eirik Johnsen, fra Norges sjømatråd, at dersom eksporten av makrell hadde blitt målt i dollar, så hadde verdien vært ganske så stabil.
Et eksempel: For ti år siden var snittprisen på makrell knappe 14 norske kroner. I fjor var den litt over 18. Økningen er på 68 prosent, men dersom du betaler med dollar, betaler du det samme nå som for ti år siden. I yen har prisen fulgt den norske kronen.
For sild sto det ikke bedre til, silda var nesten på nivå med makrellen for ti år siden i norske kroner, og har bare hatt en økning på 26 % de siste ti årene.
Det vil si at silda er blitt billigere både i euro og i dollar. Krig, handlingshindringer, utestengelse og uro i markeder har ikke gjort saken bedre, men likevel.
Den norske kronen har blitt svakere de siste årene. Det gir høyere eksportpriser – målt i norske kroner – og har satt fart på rekordene.
Vinn vinn
Jeg viste til at makrellen har hatt en prisøkning på 68 prosent. I samme periode har lakseprisen økt med 183 prosent, nesten tre ganger mer.
Så hadde det vært mulig å få enda mer verdi av alle disse millionene måltider med mat? Kan vi få mer ut av hver sild og makrell? Kan vi få bedre betalt? Vinn vinn for både flåte og industri. Hvorfor skal vi være beskjedne på silda og makrellen sine vegne? Og særlig når vi er så godt kjent med dens kvaliteter, vill, sunn, god og grønn mat.
Konkurransefortrinn
Stadig flere stiller i stadig større grad krav til mer klimavennlig mat og historien bak. Der har vi i villfiskernæringen et konkurransefortrinn vi må bruke mer. Vi må framsnakke pelagisk fisk, og gi den statusen den fortjener. Per nå så er den undervurdert.
Vi må bli flinkere til å fortelle og være stolte av at vi bidrar med noe av den mest klimavennlige maten som kan produseres, og det til en stadig voksende befolkning. Villfisk er mat. Det er pålegg på brødskiva og gourmetretter, fisketirsdag og festmiddag, urnorsk spekesild og sydlandsk bacalao. Det er godt og det gjør godt for kropp og klode.
Høyere status på hjemmemarkedet
Når det snakkes om eksportrekorder vil det si det internasjonale markedet, men samtidig gjelder det selvfølgelig også hjemmemarkedet. Vi må bli enda flinkere til å løfte frem den maten som villfisknæringen sørger for. Det er klimavennlige proteiner med rekordlave utslipp. Det er viktig når det kommer til Norges selvforsyningsgrad – selv om villfisknæringens 22 millioner måltider hver eneste dag fort «glemmes» når det diskuteres om Norge er selvforsynte!
Midt i politikken og storbutikken, så må vi også få frem at det er GOD mat, og kanskje trenger vi å lære og ta silda og makrellen i bruk igjen. Vi må vise oss fram, og vise fisken frem tilpasset folks hverdager og handlemønster. Vi får resultater i markedene der vi investerer.
Med villfisk på menyen hjemme, hos butikker og restauranter, øker verdien også hos politikere som skal diskutere og vedta rammevilkårene for fiskerinæringen. Villfisken må løftes fram både i klima, mat og helsedebatten. Dette må vi fortelle om, både til politikere, og til forbrukeren. Hvis fisk er viktig for folk er det viktig for politikerne.
