En kritisk og helhetlig vurdering avdekker reelle muligheter for at prosjektet aldri blir realisert. Her er en oppdatert status på en rekke utfordringer som truer Engebøprosjektet.
Har ikke alle tillatelser
I tråd med EU/EØS-regelverk skulle avfallshåndteringsplan vært en implementert del av søknad om utslippstillatelse fra start, før tildeling av utslippstillatelse av Klima- og miljødepartementet og driftstillatelse fra Næringsdepartementet.
Miljødirektoratet stilte ikke det lovpålagte kravet om avfallshåndteringsplan da utslippstillatelsen ble gitt i 2015, men påla selskapet å levere denne før prosjektets oppstart. Anleggsarbeidet er i gang og selskapet har, ti år etter at lovkravet gjaldt i Norge, fortsatt ingen godkjent avfallshåndteringsplan.
Klager på driftstillatelsen førte til at næringsminister Jan Christian Vestre i 2022 strammet inn miljøkravene og stilte nye vilkår i konsesjonen. Før selskapet kan starte utvinning, må driftsplan være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning og dette betyr at de skjerpede miljøkravene må være oppfylt.
To uavklarte søksmål
Rettighetene til mineralene er ikke avklart. Selskapet Arctic Mineral Resources (AMR) saksøker Nordic Mining’s datter- og driftsselskap Nordic Rutile (NRU) over retten til granat. I 2021 bekreftet Oslo tingrett at granat er grunneiers mineral, men kan eksproprieres når den inngår i en forekomst som også inneholder drivverdige mengder rutil.
Dersom ekspropriasjon tillates, vil NRU/Nordic Mining bli pålagt å betale erstatning til grunneiere etter Grunnloven §105. Verdien av granat er anslått til fire ganger verdien av rutil. Erstatningskrav av en slik dimensjon vil ruinere lønnsomheten til Engebøprosjekt. Dommen i Oslo tingrett var en delseier for AMR, og saken er anket til Høyesterett. I 2023 erklærte to av de største grunneierorganisasjonene i Norge, NORSKOG og Norges Skogeierforbund, sin støtte og partshjelp til AMR.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøker staten for brudd på norsk og europeisk lovverk. Advokatfirmaet CMS Kluge fører saka som skal opp for Oslo tingrett i september 2023. Hovedankepunkta er som følger:
- Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav
- Det finnes bedre alternativ som forvaltningen var forpliktet til å utrede og vurdere
- Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn forutsatt i tillatelsene
ESA har etter klager rettet mot Nordic Mining opprettet sak med gjennomgang av planene om dumping i fjorden. ESAs kontrollorgan EFTA undersøker hvorvidt sjødeponi er i strid med Vannrammedirektivet og relatert EØS-lov. I sin foreløpige konklusjon skrev ESA at sjødeponiet strider mot EUs mineralavfallsdirektiv.
Mangler finansiering
Prosjektet er fremdeles ikke fullfinansiert; det mangler 600 millioner og Nordic Mining sliter med å sikre kapital. Brorparten av dagens finansieringspakke er et lån med usedvanlig høy rente (12,5 %), og en royaltyavtale som legger beslag på 11 % av framtidig bruttoinntekt.
Investering- og salgsavtalen med Iwatani har som vilkår at prosjektet er fullfinansiert innen 31. mars, og videre partnerskap er usikkert. I mangel på egenkapital og andre finansieringskilder har selskapet gjennomført en rekke emisjoner (flere i vente). Selskapet har mistet flere partnere og investorer underveis; Barton Group og Nordea, tidligere blant selskapets hovedaksjonærer, henholdsvis trakk seg fra kjøpsavtalen for granat, og solgte seg ut av bekymring for sjødeponi og krav om ansvarlige investeringer.
Storebrand ekskluderer selskap involvert i sjødeponi og mineralutvinning på havbunnen, og i 2021 trakk Aurubis seg fra avtale med Nussir fordi det planlagte gruveprosjektet med sjødeponi i Repparfjord ikke oppfylte bærekraftskriterier. Både industri- og finansaktører opererer med stadig strengere krav til miljøhensyn og bærekraft. Engebøprosjektet kommer svært dårlig ut med fjelltoppkapping, åpent dagbrudd, sjødeponi og manglende sosial aksept. Det er høyst usikkert om Nordic Mining klarer å sikre gjenværende finansiering og holde på nåværende partnere.
Hører ikke hjemme i det grønne skiftet
Visse mineraler trengs i framtida, men metoden for fremskaffelse må være bærekraftig. Gjenvinning, resirkulering og substituering av mineral og redusert forbruk, er grunnleggende for et ekte grønt skifte. Det vil være behov for ytterlige utvinning av visse mineral, men dette må skje uten unødvendig stor miljøskade og sosial konflikt.
Ikke alle mineral er like samfunnskritiske. Fra rutil fremstilles titandioksid som i hovedsak brukes som hvitt fargestoff i maling, lakk, plast, papir og glass. Det var tidligere tilsatt i matvarer, men ble forbudt i 2022 fordi det kan være gentoksisk og kreftframkallende.
Det finnes alternative driftsformer som er mer miljøvennlige. AMR har lagt frem forslag om å utvinne granat fra Engebøfjellet med undergrunnsdrift, uten sjødeponi og fjelltoppkapping. EUs vanndirektiv, som Norge er forpliktet til i EØS-avtalen, tillater ikke sjødeponi dersom det finnes alternativ.
Stor motstand i befolkninga
I forberedende anleggsarbeid har Nordic Mining demonstrert manglende evne til å etterleve miljøkrav.
Det har vært utstedt utallige varsler og politianmeldelser for blant annet uforskriftsmessig håndtering av asbest og flere ukontrollerte lekkasjer og utslipp av sediment i fjorden. Selskapet har selv bagatellisert hendelsene og står fast ved at de følger regelverket, eller avfeier det som ubetydelige «uhell». Dette gir en tydelig indikasjon på hvordan selskapet (ikke) forholder seg til miljøskadene de forårsaker og gjeldende regelverk.
Majoriteten av befolkninga samt miljøbevegelsen og fagpersoner er i sterk opposisjon. I en spørreundersøkelse fra 2021 oppga 80 % at de er mot sjødeponi (kun 9 % for). De påståtte positive bidragene av gruva til lokal utvikling, er overvurdert for ikke å si direkte feilaktige. Regionen har rekordlav arbeidsledighet og stabil bosetning. Gruva kan skape noen nye kortlivede arbeidsplasser, men samtidig medføre nedleggelse av den lokale skolen, fraflytting, og varige negative konsekvenser for eksisterende næringsliv.
60 lokale næringsselskap har signert et opprop mot gruveprosjektet ved Førdefjorden. Havforskningsinstituttet, statens egne rådgivere, har pekt på faglige mangler i konsekvensutredningen og erklært at sjødeponi ikke representerer bærekraftig bruk av fjorden. Massive protestaksjoner har vekket stor oppslutning og internasjonal oppmerksomhet.
Drifta på Engebø er langt fra sikret. Nordic Mining står i en vanskelig posisjon som ansvarshaver for en gruvekontrovers som drives fram mot alle odds. Det foreligger alvorlige hindre for den videre utviklinga og prosjektet løper reell risiko for å bli felt på flere grunnlag.
