– Vi var en tilfeldig men bra «kombo», sier Monica Langeland i Egersund Trål til Fiskeribladet.

Sammen med Mariann Frantsen i Pelagisk forening og Kathleen Mathisen fra Grieg Seafood, vinner initiativtakerne bak konferansen Kvinner i havet prisen «Årets Navn» i Fiskeribladet og Intrafish. De vinner prisen sammen med fiskeren og samfunnsdebattanten Susanne Mortensen.

I fjor arrangerte de en konferanse for å sette både likestilling og trakassering i sjømatnæringen på plakaten, og få fremdrift i næringen.

Bakpå næring

Grunntanken bak var at næringen ligger bakpå i likestillingsdebatten, opplyser Frantsen i Pelagisk forening

– Næringen trenger et push. Det går for sent, sier hun.

Årets navn

Kriteriene er som følger:

  • En person, organisasjon eller bedrift.
  • Har gjort det godt, både med hensyn til egen virksomhet og i samfunnet.
  • Vektlegger åpenhet i egen virksomhet og eget arbeid.
  • Har bidratt til å øke næringens omdømme, vært synlig i media eller på andre måter gjort seg bemerket.
  • Har vært nytenkende/innovativ i satsingsområder.

Tidligere vinnere:

  • 2021: Frank André Yri
  • 2020: Karsten «Kakki» Austevoll
  • 2019: Olav Svendsen
  • 2018: Stig Ervik
  • 2017: Knut Frode Eide
  • 2016: Rita Karlsen
  • 2015: Mikal Arild Enes
  • 2014: Nofir
  • 2013: Lofotprodukt
  • 2012: Anita Gylseth
  • 2011: Aino Olaisen
  • 2010: Ari Pietikainen
  • 2009: Dag Lindebjerg
  • 2008: Ole Arvid Nergård
  • 2007: Villa Organic
  • 2006: Edel O. Elvevoll
  • 2005: Inge Berg
  • 2004: Peder O. Lie
  • 2003: Ole-Erik Lerøy

Langeland legger til at det generelt har vært få kvinnelige forbilder å se opp til i næringen.

– Når det er konferanser eller årsmøter møter man ofte menn i styrene og menn på talerstolen. «Menn, menn, menn». Vi føler sjømatnæringen går glipp av mye når man bare rekrutterer fra halve befolkningen, sier hun.

At de startet opp sammen var litt tilfeldig, og oppsto i prat etter at Fiskeribladet holdt en debatt om trakassering i næringen.

Kathleen Mathisen fra Grieg Seafood, Monica Langeland i Egersund Trål, Mariann Frantsen i Pelagisk forening er årets navn i Fiskeribladet. Foto: Lena Knutli

– Vi søkte på penger, slik at de ikke endte hos et konsulenthus i Oslo som ikke har peiling. Vi har peiling. Det føltes bra. Jeg og Mariann kan fiskeri, Kathleen oppdrett, sier Langeland.

Hun viser til at sitter på forskjellig kunnskap: Mathisen har bakgrunn fra HR og oppdrett, Frantsen kan det pelagiske, og er vokst opp i en rederifamilie, og Langeland selv kjenner leverandørindustrien.

Mulig å gjøre endringer på arbeidsplassen

Langeland tror ikke vi vil ende i en situasjon der det er 50/50 kjønnsfordeling i båtleddet.

– Men om man er dame, og har lyst, så må man ha muligheten. Da må det legges til rette for at det er mulig, sier hun.

Hun viser til at endringer av arbeidsvilkår kan føre til dette:

– Selv har jeg jobbet mye med snøkrabbeteiner. Før veide de 12 kilo. Snur man 2000 om dagen blir det tungt. Mannfolk klarer det. Så ble de 18 kilo, og også for tungt for dem. Men med flere kraner og hjelpeutstyr gikk det. Og det ble bedre for alle. Er det slik at man må være en stor og sterk mann for å bli med, finnes det kanskje en bedre løsninger der ute, sier Langeland.

Mathiesen i Grieg forteller at flere bedrifter må vise til konkrete mål og løsninger på likestilling

– Det er kommet nye regler som viser en del, men antall kvinner inn i et selskap sier ikke nok. Det handler om hvor i selskapet de havner. Tenker man i en havnæring, er det i produksjonen, ledelsen eller på support? Skal vi ha et rettferdig arbeidsliv må vi gi de samme mulighetene, uavhengig av kjønn, sier hun.

– Rapportering på likestilling er en god påminnelse om hvor man er. Den viktigste jobben på dette gjør man internt, følger hun opp.

– Vi ser endringer

– Dere har lagt press på organisasjoner og andre om dette. Ser dere flere kvinner inn i yrkene nå?

– Jeg tror og mener vi er kommet dit at vi har et fokus. Vi ser endringer ved at vi får bedre kjønnsbalanse i styrer. Det er fokus på det i konferanser og årsmøter, sier Frantsen.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra konferansen vår fra folk som sier de skal ta grep. For eksempel kvinner som har hatt lyst på lederstilling lenge, og nå skal søke, sier hun.

Mathisen i Grieg Seafood tror næringen er kommet et stykke på vei.

– Det er langt fra kritisk. Det vi fokuserer på nå er å få flere folk, eksempelvis kvinner, inn i næringen. Det er ikke trakassering som er hovedutfordring. De fleste man spør er veldig fornøyde, og sier at de ikke har opplevd trakassering, sier hun.

Tross dette har HR-direktøren selv behandlet flere trakasseringssaker i sin karriere.

– Ja, mange ganger. Dessverre. I slike saker handler det om å være ekstremt profesjonell og objektiv. Slike saker kan få katastrofale konsekvenser både for den som melder fra og den det meldes om dersom man ikke innhenter fakta grundig nok. Og det er mye du ikke nødvendigvis finner fakta på, sier hun.

Hun viser til at det ikke er de sleivete bemerkningen, men de gjentagende episodene som er mest kritiske.

– Og det er heller ingen vinnere i slike saker. Om man får medhold i en varslingssak, vil det fortsatt oppleves traumatisk. Man frykter konsekvensene for arbeidsforholdet nå og i fremtiden. Blant annet å bli kjent for være «vanskelig», eller at man ikke blir invitert på sosiale arrangementer fremover, om kollegaene tenker det vil dukke opp en varslingssak påfølgende mandag.

– Ekstremt grove forhold

De tre initiativtakerne vinner prisen sammen med fisker og samfunnsdebattant Susanne Mortensen, som varslet om grove forhold ved sin arbeidsplass.

– Hun har et kjempeviktig budskap, det er derfor vi ønsket henne på konferansen Kvinner i havet. Historien hennes er sterk, og det er en reell situasjon man kan lære mye av. Det er ekstremt grove forhold hun opplevde, sier Mathisen.

– Ble dere overrasket over hennes historie?

– Både òg, sier Frantsen.

– Hennes opplevelse var drøy, sier Langeland.

Susanne Mortensen er kåret til ett av Årets navn i norsk sjømatnæring 2022. Foto: Mia Kanstad Kulseng

Frantsen beskriver hennes valg om å stå frem som avgjørende for den overordnede trakasseringsdebatten i sjømatnæringen.

– Hun tok en for laget. Og det koster å varsle. Hun sto frem, og har tatt i mot mye i ettertid, sier hun.

De viser til at tilsvarende situasjoner kan skje over alt i arbeidslivet, både i forvaltningen, i organisasjoner, forskningen og andre steder.

– Selv kjenner jeg ingen historier fra havet, men etter at Susanne fortalte sin historie, har jeg fått høre om mange fra land, sier Frantsen.

– Det skjer over alt i samfunnet, ikke bare i sjømatnæringen. Men sjømatnæringen har bestemt seg for å ta grep. Da skal man ikke være dårligst i klassen. Å være best, det hadde vært greit.

Frantsen viser til at det er tatt flere grep allerede, blant annet gjennom likestillingskursing.

– Det kurset er ikke noe skummelt, bare opplysende. Det diskuterer ulike gråsoner, sier hun.

– Man må kunne varsle uten å være på NRK-nyhetene.

Prisen for å varsle er blant det de peker på som krevende.

– Det er derfor så få gjør det. Så enkelt er det. Folk tenker på hvilke følger det kan få senere i livet. Og hva gjør man om folk sier «det må du tåle»? For Susanne og andre på båt er det ekstra ekkelt. Man kan ikke stikke. Er man på et julebord, og opplever noe, kan man reise hjem. Men på båt er man kanskje stuck en måned, sier Langeland.

Hun mener varslingsrutiner er viktig når slikt skjer.

– Man må kunne varsle uten å være på NRK-nyhetene. Det er ikke alle som har mage til det.

Frantsen viser til at det trolig ikke hadde blitt utlyst midler til å bekjempe trakassering om Mortensen ikke sto frem med sin sak.

Selv har de ikke opplevd noen negative reaksjoner på sitt eget engasjement.

– Det er snart seks år siden Metoo-bevegelsen først kom på banen. Er jobben «gjort» nå?

– Absolutt ikke. Men vi er i gang. Nå må vi holde intensiviteten oppe. Jeg synes det er veldig bra det næringsminister Vestre har foreslått for å få flere kvinner inn i norske styrer. Og se på lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, det er beregninger som viser at det vil ta 360 år på å utjevne dette i Norge. Det er jo helt latterlig. Det er mye å ta tak i.

Fornøyde vinnere

De er fornøyd med å vinne «Årets navn»-prisen.

– Det er veldig verdifullt. Da jeg skulle sette meg mål for 2023 var ikke det blant dem. Det har skjedd mye det siste året, og jeg synes det er kjempestort. Det er en annerkjennelse av det vi har gjort, og en motivasjon for arbeidet videre, sier Langeland.

– Lover dere konferanse neste år?

– Ja. Grieg-hallen er booken, datoen er klar. Vi skal ta et steg opp, og ønsker å doble antall deltakere.

Og målet er å få inn flere menn. I fjor kom det bare 11 prosent menn. Langt unna det de ønsket.

– Vi var tydelige i fjor, men fikk ikke ut budskapet godt nok. Dette er åpenbart for begge kjønn. Likestilling handler om begge. Når menn er i ledende stillinger, må også de være med. Vi bommet litt sist, og burde vært mer aktive ut mot andre, sier Frantsen.

Neste års konferanse får også annet navn, fra nå skal den hete «Endring i havet».