Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Jeg leser med vantro Fiskeridirektørens svar på Tom Vegard Kiil sin nyttårshilsen. Kiil representerer mange yrkesfiskere langs hele kysten og vet hva som rører seg på dekk. Når han velger å stå i front, bør Fiskeridirektøren holde seg for god til å komme med personlig angrep.

Han spør videre om forholdet mellom fiskerne og Fiskeridirektoratet virkelig er så ille som Kiil fremstiller det, litt satt på spissen.

Til det er svaret et rungende JA.

Utsatt for en heksejakt

Og hvis Fiskeridirektøren ikke har skjønt det, har han kanskje hatt hodet opptatt med andre ting enn den jobben han var så ivrig etter å få.

Fiskeridirektøren ramser i sin kronikk opp statistikk over kontroller og reaksjoner og nærmest frikjenner næringen for forvaltningens egen påstand om juks.

Jolly Roger handler ikke om dette.

Næringen vet at juks finnes. Næringen er bare ikke enig i hvem som gjør det og hvordan jukset skal identifiseres og kontrolleres. Og næringen krever denne gangen å bli hørt – utrolig nok!

Fiskeridirektøren spør videre om det er slik at noen av forvaltningens inspektører nærmest trakasserer fiskere/kjøpere og gjennomfører deler av sitt oppdrag på siden av regelverket – uten hjemmel.

Til det er svaret enda et rungende JA.

Før heksejakten av Arctic Harvest begynte i 2019 så vi oss tvunget til å sende inn varsel på en inspektør – ikke mindre enn to ganger.

Regionen hadde erklært seg inhabil. Likevel måtte bedriften og rederiet forholde seg til denne regionens inspektører. Når begeret endelig hadde flommet over og det ble sendt inn varsel, måtte dette sendes til inspektørens arbeidsgiver, i den inhabile regionen. Reaksjonen kan man jo bare forestille seg, og represaliene er jo godt dokumentert både i riksmedia og fiskerimedia.

Alarmklokkene burde ringe

Når det snakkes om at forvaltningen gjennomfører sitt oppdrag på siden av regelverket og uten hjemmel, behøver man ikke å gå lenger enn til samme sak, hvor Fiskeridirektoratet holdt tilbake beslaglagt bruk i mange måneder uten hjemmel og i strid med påtalemyndighetens bestemmelse.

Man kan jo bare forestille seg hvor mange slike saker man kan finne om man leter litt.

De fakta som fiskerinæringen og jeg selv etterspør er hvor mange varsler som kommer mot fiskeriforvaltningen. Det være seg inspektører og/eller saksbehandlere? Og er statistikken på varsler samsvarende i forhold til antall kontroller som Fiskeridirektøren har ramset opp?

Hvis det viser seg at det kun er våre to varsel samt siste ukes diskuterte varsel burde alarmklokkene ringe hos Fiskeridirektøren.

Fiskeridirektøren skriver videre at jobben til Fiskeridirektoratet er å forvalte fellesskapets eiendom og kontrollere lovlig virksomhet. Han glemmer å si at denne jobben faktisk skal utføres i henhold til Forvaltningsloven, hvor brukerne (fiskere/kjøpere) har veldig mange rettigheter og Fiskeridirektoratet har alvorlig mange plikter. Disse pliktene ser Fiskeridirektoratet ut til å forbigå i stillhet.

Velmente råd

Til sist klarer jeg ikke å unngå å kommentere utsagnet om at man kan ta saken til domstolene med de kostnader og eventuelle ubehag det kan medføre.

De få gangene noen med utestemme eller ingenting mer å tape faktisk tar ting til retten, nekter Fiskeridirektoratet allikevel å forholde seg til de avgjørelser som retten fastsetter.

For å være i stand til å slå tilbake urett, oppfordrer jeg herved fiskere og andre som er gjenstand for kontroll fra fiskeriforvaltningen om å flittig å benytte kamera og filme disse kontrollene. På lik linje med minkskandalen i Mattilsynet skal det bare en film av en utilbørlig kontroll til for at næringen kan kreve en ekstern revisjon av Fiskeridirektoratet.

Til slutt vil jeg komme med noen velmente råd tilbake Fiskeridirektøren.

  • Opprett en varslingskanal slik at brukerne har en trygghet i at de kan varsle om urett uten frykt for represalier. Det er et paradoks at man kan varsle om at man er blitt tatt på puppene, men ikke at man er blitt drevet ut i økonomisk ruin. En varslingskanal med rutiner vil også beskytte de som det varsles mot og rettssikkerheten er ivaretatt for begge parter.
  • Ikke true fiskerimedia som får kopi av disse varslene med politianmeldelse og PFU om de blir publisert. Sannsynligheten for at det er råtne epler i Fiskeridirektoratet er like stor som at det finnes kystfiskere som jukser.
  • Ikke gå ut med bredsiden. Vi som er og har vært i norsk fiskerinæring er særdeles stolte av den jobben vi gjør og har gjort. Vi forvalter ressursene, mange ganger på tross av forvaltningen, og tenker at de som kommer etter skal være like stolte.

Reflekter over at DU er, fordi vi GJØR.

Vis gjensidig respekt og vær lydhør. Kanskje kommer tilliten tilbake.