«Dårene» svarer på nyttårshilsenen fra Tom Vegar Kiil

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Leder Tom Vegar Kiil i Norges Kystfiskarlag lufter sin frustrasjon i en noe spesiell nyttårshilsen i Kystmagasinet, i nettavisa Framtid i nord og i sosiale medier.

Først vil jeg ønske Tom Vegar Kiil og alle andre i norsk fiskerinæring et riktig godt nytt år.

Et litt annet bilde

Er forholdet mellom fiskerne og Fiskeridirektoratet virkelig så ille som Kiil framstiller det? Er det slik at noen av våre inspektører nærmest trakasserer fiskerne og gjennomfører deler av sitt oppdrag på siden av regelverket – uten hjemmel?

Av og til dukker det opp saker som blir løftet til ledelse i direktorat og fiskernes organisasjoner. Disse behandles etter rutiner som dekker både hensyn til fiskere, direktoratets ansatte og mandatet tildelt oss fra politiske myndigheter. Antallet slike saker og det at vi evner å finne gode løsninger på disse, viser at det er etablert et tillitsforhold som hjelper oss også når det blir vanskelig.

Kanskje noen enkle fakta kan bidra til et litt annet bilde. I 2022 ble det gjennomført 186.215 landinger av fisk ved norske mottak. Det ble i samme periode gjennomført 540 fullkontroller av fartøy som landet fisk, 253 dokumentkontroller og 309 mottakskontroller. Til sammen 1102 kontroller i forbindelse med landing av fisk.

I tillegg kommer kontroller utført av Fiskeridirektoratets sjøtjeneste, som har gjennomført 3281 kontroller. Det førte til 328 anmeldelser etter redskapskontroller, hovedsakelig i teinefiske og fritidsfiske. Vi ga 600 muntlige eller skriftlige veiledninger og 48 avvik fra ressursrapporteringen.

Tom Vegar Kiil om Fiskeridirektoratet: – De er blitt en motstander fiskerne frykter

Les mer

Få kontroller og få reaksjoner

De 1102 gjennomførte kontrollene i forbindelse med landing av fisk resulterte i fem anmeldelser, 50 overtredelsesgebyr og 120 skriftlige veiledninger. I tillegg ble det ilagt to pålegg og i to saker resulterte kontrollene i administrativ inndragning. Det betyr at hele 923 kontroller medførte ingen reaksjon. De fleste landinger av fisk foregår altså uten at Fiskeridirektoratet er til stede og de fleste kontroller ender med ingen reaksjon. Det er et ganske annet virkelighetsbilde enn det Tom Vegar Kiil prøver å skape.

Vår jobb er å forvalte fellesskapets eiendom og å kontrollere lovlig virksomhet. Vi skal, gjennom fiskerikontrollen og ved å sammenstille fangstdata med forskningsråd, bidra til at kvoteregnskapet blir så korrekt som mulig slik at vi vet hvor mye vi kan fiske neste år. En suksessfaktor for vår fiskerikontroll vil være ingen reaksjoner etter kontroller.

Grov og usann påstand

I sin nyttårshilsen beskylder Kiil oss for å fare med løgn: «Så min nyttårshilsen til Fiskeridirektoratet må bli: En løgn blir aldri en sannhet uansett kor ofte den blir repetert». Løgnen blir sagt å være at Fiskeridirektoratet beskylder kystfiskerne kollektivt for å stå for all kriminalitet i norsk fiskerinæring.

Dette er en særdeles grov og usann påstand. Vi har aldri beskyldt en samlet næring for å være kriminelle. Retorikken som Kiil og en del andre i fiskerinæringen har lagt seg til, spesielt i sosiale medier, bidrar til å bygge stadig større mur mellom næring og forvaltning. Debattklimaet er preget av grove udokumenterte påstander, og kronikken til Kiil er et godt eksempel på akkurat det.

Mer effektiv forvaltning

Digitale verktøy blir tatt i bruk over alt i samfunnet, også i fiskerisektoren. ERS er et digitalt verktøy som gjør fiskerikontrollen enklere og som gir forutsigbarhet for våre inspektører. I tillegg vil rapportering og sporing dokumentere fiskeriaktivitet i saker der også andre interesser vil bruke de samme områdene til annen aktivitet. På den måten vil digital sporing og rapportering være til fordel både for kontrollmyndighetene og næringen som helhet.

Lederen i Kystfiskarlaget gir tydelig inntrykk av at han ikke ønsker å rapportere fiskeriaktiviteten sin eller at båten hans blir sporet. Han synes å ha glemt at han er gitt en eksklusiv rett til å utnytte fellesskapets eiendom, men vil ikke at fellesskapet skal ha innsyn i hva han driver med. Det vil være underlig viss Fiskeridirektoratet, som skal forvalte fellesskapets eiendom, ikke tar i bruk tilgjengelige verktøy som vil gjøre forvaltningsjobben mer effektiv og rasjonell.

Ønsket av næringen

Kiil peker også på at Fiskeridirektoratet kan ilegge gebyr for overtredelser av regelverket: «Vi blir bøtelagt, uten mulighet for å få saken prøvd for en domstol». Men han har visst glemt at innføringen av gebyr, som alternativ til anmeldelse og eventuell rettssak, var et ønske fra fiskerinæringen selv. Fiskerne og Fiskeridirektoratet ble enige om at det er hensiktsmessig å kunne avgjøre ikke spesielt alvorlige saker uten at påtalemyndigheten ble involvert og uten at fiskerne risikerer å havne i reaksjonsregisteret med de følger det kan ha.

Jeg kan også opplyse Tom Vegar Kiil om at det er mulig å klage på ilagte gebyr, og fører ikke klagen fram, kan man ta saken til domstolene med de kostnader og eventuelle ubehag det kan medføre.

Til slutt et velment råd fra fiskeridirektøren: Ta ned piratflagget og heis det norske flagget i stedet, og vær stolt over å tilhøre en yrkesgruppe som høster naturressurser på en bærekraftig måte. I Norge er det jevngodt med å spille med flagget på brystet.

Å heise piratflagget vil jo fort kunne virke mot sin hensikt. For de uinnvidde vil jo et piratflagg i toppen av en fiskebåt signalisere kriminell virksomhet.