Departementet varsler tirsdag at de sender en ny og alternativ modell for fordeling av strukturgevinster på høring. Der ber de om høringspartenes syn på kompromisset som Norges Fiskarlag landet på tidligere i høst, med en prosentvis fordeling av strukturgevinst på grunnkvoter og strukturkvoter.

Den alternative fordelingen ble til da landsstyret ikke klarte å komme til enighet om modellene Nærings- og fiskeridepartementet har skissert, da saken var på høring tidligere i år.

Prosentvis fordeling

Det har vært bred enighet i næringa om at strukturkvotene skal fordeles tilbake til gruppene de kom fra når tidsbegrensningen inntreffer. Uenigheten har dreid seg om hvordan de skal fordeles innad i gruppene:

Skal kun grunnkvoter få «gevinst», eller skal strukturkvoter også gi uttelling.

Forslaget, som Fiskarlaget leverte flere uker etter høringsfristen, er at grunnkvoter skal gis full effekt når strukturgevinstene fordeles, mens gjenværende strukturkvoter får halv effekt.

– Har du tre grunnkvoter og to strukturkvoter får du strukturgevinst på alle grunnkvotene, men kun på én av strukturkvotene. De får du bare halv effekt av, forklarte Fiskarlagets Jan Birger Jørgensen til Fiskeribladet i oktober.

Høringsfristen er satt til 31. januar.

Har ikke bestemt seg

I en pressemelding sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at regjeringen fortsatt ikke har tatt stilling til hvordan strukturgevinstene skal fordeles.

– Målet er å fremme ei ny kvotemelding som har bred støtte i næringen, og som kan samle bredt på Stortinget. Det vil gi fiskerinæringen gode og forutsigbare rammebetingelser. Derfor mener vi det er fornuftig at også denne modellen blir hørt, ettersom kompromissforslaget ikke har vært hørt tidligere. Det vil gi også andre relevante høringsinstanser mulighet til å ta stilling til dette forslaget, sier Skjæran i pressemeldingen.

Til gruppene de kom fra

I et nytt høringsnotat drøftes forslaget fra Norges Fiskarlag nærmere, både med tanke på effekter for enkeltfartøy og fartøygrupper, sammen med vurderinger av konsekvenser av dette.

– I høringsrunden gikk et flertall inn for at vi skulle holde fast ved det som var utgangspunktet for strukturavtalene. Ved utløpet av tidsperioden skulle de tilbakeføres til samme gruppe som de var strukturert fra. Alle næringsorganisasjonene peker på forutsigbarheten dette innebærer, og det er i tråd med forutsetningene for strukturkvotene som har ligget i alle år. Høringsinstansene var derimot delt mellom modell to og tre, og Fiskarlaget sitt kompromissforslag ligger mellom disse, sier Skjæran.

Les også