Skatteutvalget foreslår grunnrenteskatt på fiskeri «snarest mulig»

Mandag la Skatteutvalget frem sin utredning under en pressekonferanse.

I pressemeldingen om fremleggingen melder utvalget at grunnrenteskatter bør benyttes mer enn i dag. Regjeringen foreslo tidligere i år å innføre en slik skatt på havbruksnæringen, en skatt som har vært mye diskutert i offentligheten siden da. Men utvalget peker også på at det bør innføres grunnrenteskatt i fiskeriene.

«Utvalget mener at grunnrenteskatt på fiskeriene bør utredes med sikte på å innføre en slik skatt snarest mulig».

Videre heter det i rapporten:

«Utvalget er videre av den oppfatning at all fremtidig tildeling eller omfordeling av grunn- eller strukturkvoter bør utløse vederlag til staten, enten gjennom fastpris eller auksjon».

Peker på økt lønnsomhet

Utvalget peker på at utviklingen i fiskerinæringen de siste årene har gått i retning av færre fiskere og færre fartøy, som har ført til økt lønnsomhet.

«Den realiserte grunnrenten i fiskeflåten begrenses likevel av et omfattende reguleringsregime. Utvalget mener at det uavhengig av reguleringsregimet bør vurderes å innføre en grunnrenteskatt på fiskeriene», skriver utvalget i sin rapport.

Utvalget peker på at fisk er i utgangspunktet en knapp ressurs eid av felleskapet, som fiskeren høster på felleskapets vegne.

– Utvalget er videre av den oppfatning at all fremtidig tildeling eller omfordeling av grunn- eller strukturkvoter bør utløse vederlag.

Utvalget viser til Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten, og trekker frem at det gjennomgående er høyere lønnsomhet i havfiskeflåten enn i kystfiskeflåten.

«De siste ti årene har lønnsomheten, målt ved totalkapitalrentabilitet, vært aller høyest blant torsketrålerne», viser utvalget til, og trekker frem at dette skyldes hovedsakelig økte torskepriser.

I årene forut var lønnsomheten imidlertid høyest blant ringnotsnurperne, påpeker utvalget.

Utvalget henviser til en SSB-rapport av Mads Greaker og Lars Lindholt publisert i juni 2022, der det trekkes frem at grunnrenten i fiskerinæringen har gått fra å være klart negativ over mange år til å bli positiv de siste 10-15 årene.

Potenisal på 9 milliarder

Mads Greaker, Kristine Grimsrud og Lars Lindholt beregnet i 2015 ressursrenten i norske fiskerier basert på tall fra nasjonalregnskapet. Der anslår de at den potensielle grunnrenten innen fiskerinæringen var i størrelsesorden 9 milliarder i 2011-kroner. Dette var 7 milliarder kroner mer enn den anslåtte, realiserte grunnrenten i 2011.

«Forskjellen på 7 mrd. kroner kan ses på som et mål på kostnadene ved flåtestrukturen i 2011, som igjen er bestemt av det rådende forvaltningsregimet. Det må understrekes at disse beregningene er svært usikre, og at potensiell grunnrente kan være høyere. Utvalget kjenner ikke til at det er blitt foretatt tilsvarende beregninger i senere tid», skriver skatteutvalget i rapporten som ble fremlagt mandag.

Variasjoner i lønnsomhet

Utvalget viser til at en grunnrenteskatt for fiskerinæringen kan utformes nøytralt, enten gjennom en kontantstrømskatt eller en periodisert overskuddsskatt.

«Det har ikke betydning for skattens virkemåte at grunnrenten varierer og er negativ for visse fartøytyper eller i enkeltperioder. Skatten er nettopp ment å kunne håndtere variasjoner i lønnsomhet ved at staten dekker en like stor del av alle inntekter og kostnader. Om en ønsker å begrense skattens omfang, kan en velge å avgrense skatten til bestemte fartøygrupper. Samtidig vil en slik avgrensning kunne medføre tilpasninger innad i næringen», heter det i rapporten.

Utvalget foreslår at dersom en ønsker å begrense skattens omfang, kan en velge å avgrense skatten til bestemte fartøygrupper - men de mener en slik avgrensning vil kunne medføre tilpasninger innad i næringen.

Økt verdi

Skatteutvalget viser til at myndighetene siden 1990-tallet har delt ut kvoterettigheter i fiskeriene vederlagsfritt.

Her viser utvalget til at kvoterettighetene tidligere hadde begrenset verdi da fiskebestandene var på et langt lavere nivå enn i dag - og at måten fiskeriene ble regulert på gjorde at antall fiskere var betydelig høyere. De siste 30 årene har imidlertid kvoterettighetene økt i verdi i takt med reduserte bindinger, økende fiskebestander, økte markedspriser og færre fiskere, peker utvalget på.

Utvalget peker på at tildelte rettigheter får verdi ved bærekraftig forvaltning og gode markedsutsikter. Her trekker utvalget frem leppefiskfisket som ble lukket i 2018. «...leppefiskkvoter ble omsatt for betydelig verdi kun uker etter at de ble tildelt vederlagsfritt», heter det i rapporten.

«Ved salg er kjøper villig til å betale inntil den forventede neddiskonterte verdien av all fremtidig grunnrente. Det innebærer at grunnrenten forlater fisket og tilfaller den heldige opprinnelige mottakeren av rettigheten».

Videre heter det i rapporten:

«Utvalget mener at grunnrenten fra utnyttelse av viltlevende marine ressurser tilhører det norske folk, i henhold til Havressursloven, og i så måte bør de som får eksklusiv tilgang til slik grunnrente, betale for den. Dermed vil fremtidig grunnrente fra tildelte fisketillatelser tilfalle det norske folk på samme måte som inntektene fra salg av fremtidige oppdrettstillatelser».

Ikke aktuelt i oktober

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran uttalte til Fiskeribladet i oktober at det ikke var aktuelt å følge opp forslaget om grunnrenteskatt i havbruk med noe tilsvarende for havfiskeflåten.

– Vi står fast på det vi har ment i mange år, at grunnrente i fiskeriene tas ut i form av verdiskaping, arbeidsplasser, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Det er derfor ikke aktuelt å innføre en grunnrenteskatt i fiskerinæringen, på samme måte som det nå er foreslått for havbruksnæringen, sa Skjæran.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes og flere ordførere i Troms og Finnmark, blant andre Tana-ordfører Helga Pedersen, tok tidligere i høst til orde for en grunnrenteskatt på fiskeri.