Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Norges Kystfiskarlag er kritiske til tallbruken i den nylig fremlagte Sintef-rapporten bestilt av Fiskebåt, der alle konvensjonell kystfartøy over 21 meter og kystnot gruppen er medregnet i begrepet «havgående» flåte som det hevdes er viktigere enn kystflåten for sysselsetting langs kysten.

At disse fartøygruppene over 21 m her omtales som havgående flåte er betimelig. Her tyder det på at man har lagt sammen tallene nedover til man har fått ønsket resultat. Kystfiskarlaget kan i så måte peke på en tidligere rapport fra Fiskerihøgskolen som har dokumentert at sjarkfiskeflåten gir en høyere verdiskapning enn den havgående flåten.

Kreativ forskning

Dette er kreativ forskning. Man kunne også tatt det et steg videre og inkludert alle fartøy over 11 m for å argumentere for «uviktigheten» av den minste flåten sammenlignet med resten. Et mer interessant bilde hadde vært å sette en side-ved-sidesammenligning av flåtegruppenes verdiskapning pr kg fisk som landes.

Riksrevisjonens utredning av norsk fiskeripolitikk viser tydelig at lønnsomheten i havgående flåte har økt i takt med nedgangen i fiskeriaktiviteten i mange kystkommuner. At havfiskeflåten er «dynamoen» langs kysten bestrides dermed på det sterkeste. Havfiskeflåten, med Fiskebåt i spissen, har vært tvert imot vært dynamoen for en struktureringspolitikk som har ført til alvorlige negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten langs kysten.

Uproblematisk

Men Kystfiskarlaget ser ikke kun mørkt på uttalelsene fra Fiskebåt. Dersom Fiskebåt nå anser stor kyst over 21 m som havgående fartøy bør det være uproblematisk at disse fartøyene pålegges å fiske utenfor grunnlinja, og at fartøy over 28 m pålegges å fiske utenfor 4 nm av grunnlinja slik resten av havfiskeflåten har innfunnet seg med i årevis.