Kystfiskarlaget er fortsatt ikke fornøyd med mengden krav som foreligger og skulle ønske vi hadde kommet lenger. Vi registrerer at andre næringsrepresentanter nå oppfordrer til boikott av hele systemet.
Vi skulle heller sett at alle næringsorganisasjonene hadde stått sammen med oss i denne lange kampen hvor vi helt fra starten har kjempet for nødvendige løsninger for den minste kystflåten.
Flere arealkonflikter
De siste to årene har nye krav om sporing og rapportering vært et av Kystfiskarlagets viktigste arbeidsområder. Helt siden de nye kravene kom på høring har Kystfiskarlagets fokus vært å møte myndighetene med tydelige og konstruktive tilbakemeldinger for å få gehør for vårt syn om at flåten under 15 meter ikke kan pålegges samme krav som flåten over 15 meter.
Det ble etter hvert klart fra departement og direktorat at en ny form for sporing og rapportering ville bli innført, både av kontrollhensyn og av hensyn til kartlegging av aktiviteten til fiskerinæringen.
Arealkonflikter vil etter alle solemerker øke i tiden framover når både havvind og havbruk skal konkurrere om de samme sjøarealene som fiskerne. Kystfiskarlaget mente dermed at pålagt AIS i kombinasjon med Kystfiskeappen ville være tilstrekkelig for de minste fartøyene.
Til tross for Kystfiskarlagets protester fantes det dessverre ingen politisk vilje til å revidere kravene. I møte med realiteten om at krav om sporing- og rapportering ville innføres uansett, så Kystfiskarlaget det som sin viktigste oppgave å sørge for at regelverket blir tilpasset den minste flåten, og at kostnadene for fiskeren blir så minimale som mulig. Første ledd i dette arbeidet var å utsette datoen for innføring av kravene, slik at utstyrsleverandørene fikk tid til å tilpasse produktene til de minste fartøyene.
Ettersom det er myndighetene som skal samle inn og anvende dataen fra sporingen, mente også Kystfiskarlaget at myndighetene måtte ta en langt større del av regninga. Neste ledd i arbeidet med å banke ned kostnadene var å kreve at flåten under 15 m fikk fritak fra kravet om satellittbasert sporing som driver opp prisen på mobilbasert sporing.
Lovnader i Hurdalsplattformen
Kystfiskarlaget var i møter med politisk ledelse, hvor det ble enighet om en skisse for løsning. Skuffelsen var derfor stor når Nærings- og fiskeridepartementet i mai i år kunngjorde at det ikke ville komme forenklinger i kravene, kun en engangsstøtte til installasjon av utstyret finansiert av fiskerne selv gjennom fiskerikontrollavgiften. Dette til tross for lovnader i Hurdalsplattformen om at kravene til sporing- og rapportering skal tilpasses flåten under 15 m.
Vi var tydelig på at dette ikke var tilpasninger for den minste flåten, men heller en subsidieordning med fiskernes penger til utstyrsleverandørene. Mens andre i næringen var fornøyde med departementet i denne saken, var Kystfiskarlaget krystallklare på at disse såkalte tilpasningene ikke holdt mål og tok fatt på å jobbe videre med saken politisk.
Dette arbeidet bar frukter, og i forbindelse med forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom Ap, Sp og SV ble det klart at Stortinget ber regjeringen frita fartøy med fartsområde kystfiske eller mindre fra kravet om å ha satellittabonnement. Disse fartøyene skulle kun rapportere posisjon og fangstmeldinger over mobilnettet. Ettersom denne løsningen ville bli utslagsgivende for prisen på utstyret fiskerne pålegges å ta i bruk var Kystfiskarlaget positive til Stortingets vedtak.
Vi så for oss at dette ville åpne markedet for flere aktører med 4g sporing og dermed skape et prisnivå langt under hva vi tidligere var forespeilet.
Monopol i markedet
På tross av Stortingets vedtak bestemte Fiskeridepartementet at utstyrskravet likevel ikke skulle endres. Det vil si at fiskerne som ble fritatt fra satellittsporing etter Stortingets vedtak, fortsatt er pålagt å installere utstyr med iridium antenne – utstyr de altså ikke er pålagt å bruke. Det godtar ikke Norges Kystfiskarlag, som gjennom sommeren har vært i dialog med Fiskeridirektoratet, fiskeridepartementet og utstyrsleverandørene om saken.
Et slikt utstyrskrav gjør at kostnadene for de minste fartøyene blir langt større enn de behøver å være, samt at det utelukker en rekke utstyrsleverandører fra tilgang til markedet. Noen helt få aktører sitter da med monopol på markedet, hvilket er svært uheldig for prisnivået.
I praksis ser vi i dag at en aktør har tilnærmet monopol i markedet, noe som er svært uheldig for fiskeren som kunde, og i tillegg er betenkelig i forhold til konkurranselovgivningen. Vi mener dessuten at myndighetene ikke følger eget regelverk i denne saken ettersom det ikke står i forskriften at det skal være et satellittbasert system.
Kystfiskarlaget har påklagd avgjørelsen i denne saken til Nærings- og fiskeridepartementet og politikere på Stortinget. Ved åpningen av Stortinget i høst foreslo Bengt Rune Strifeldt (FrP) å skrote utstyrskravet om iridium for de minste fartøyene, men fikk ikke gjennomslag for det. Forslaget fikk kun støtte fra SV og Rødt mens de andre partiene stemte mot.
Forsøkt å imøtekomme
Der deler av næringen har sittet lenge på gjerdet i denne saken har Norges Kystfiskarlag jobbet aktivt med sporingssaken siden den kom på høring første gang. Kystfiskarlaget har all denne tid løftet inn våre bekymringer, kommet med konstruktive tilbakemeldinger og forsøkt å komme myndighetene i møte med alternative forslag til løsninger som er mer tilpasset den minste flåten.
Dette til tross for at dialogen med Fiskeridirektoratet til tider har vært utfordrende. Gjennom dialog med forrige fiskeriminister, fikk vi forståelse og medhold i at det må gjøres endringer i tråd med våre krav. Dette var bakgrunnen for at forrige regjering sammen med Frp vedtok en utsettelse av innføring av kravene for den minste flåten.
I ettertid fikk vi en ny regjering som ikke hadde samme syn, selv om de i 12. time har etterkommet noen av våre krav. Presisering av disse endringene og hvordan regelverket skal forstås, er altfor dårlig kommunisert og vi oppfatter at direktoratet kommuniserer andre ting i møter enn det de gjør i offentligheten og på kaikanten.
Norges Kystfiskarlag kritiserte Fiskeridirektoratet for sviktende dialog med næringen i denne saken, men opplever at direktoratet har tatt til seg denne kritikken og vil berømme dem for det. Likevel må fiskeridirektoratet forbedre informasjonen ut mot fiskerne vedrørende de endringene som nå er gjort for å imøtekomme noen av våre krav.
Lang og tung prosess
Sporingssaken har vært en lang og tung prosess som illustrerer utfordringene med å få byråkratiet til å forstå fiskerens hverdag på havet. Norges Kystfiskarlag har strukket seg langt for å være løsningsorientert, og våre krav har ikke vært urimelige.
Likevel er langt fra alle av våre krav innfridd. Gjennom vår kamp for fiskerne har vi oppnådd en del forenklinger, men det står fortsatt mye igjen. Kystfiskarlaget har derfor full forståelse for de som nå tar til orde for en boikott av hele systemet. Men det hjelper lite om næringa står samlet først i tolvte time etter to år med ensom kamp fra vår side.
Det hadde hjulpet mer om den felles kampen hadde startet tidligere.
