Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 15,4 milliarder norske kroner i oktober, en økning på 3,3 milliarder fra oktober i fjor.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 124 milliarder kroner, en vekst på 28 prosent fra samme tid i fjor. Dermed har vi allerede slått eksportrekorden fra i fjor og er på vei mot 150 milliarder i eksportverdi.

Valuta

Kronekursen har stor betydning for næring fordi det meste av sjømaten eksporters. Når krona svekker seg, skjermes utenlandske forbrukere for prisveksten i lokal valuta. Det siste året har det vært store variasjoner i kronekursen.

På sitt sterkeste har en euro kostet 9,5 kroner, og på sitt svakeste 10,6 kroner. En variasjon på over 10 prosent har påvirket både inntektene og kostnadene til sjømatselskapene. Mot amerikanske dollar har kronekursen variert med hele 30 prosent i samme periode. Nordea forventer en svakere krone i det korte bildet, før krona gradvis er forventet å styrke seg neste år. Månedens musikkferanse blir dermed Wolfgang Amadeus Mozarts pianokomposisjon «12 Variations».

Grunnrenteskatt

I oktober ble det eksportert laks for 10,5 milliarder kroner, en økning på over 30 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Hittil i år er Polen, Frankrike, USA og Danmark de største markedene for norsk laks. På grunn av endring i varestrømmen etter pandemien, med økt salg av laks i restaurantmarkedet og en tilsvarende nedgang i dagligvarehandelen, har eksporten til Danmark og Polen falt, mens eksporten til Frankrike og USA har økt.

Danmark og Polen er i stor grad foredlingsmarked som tilpasser laksen for salg i europeisk dagligvarehandel. Samtidig antyder statistikken at mer laks foredles i Nederland før konsum, på bekostning av Polen, Danmark og Ukraina.

Amerikanerne profitterer på en sterk dollar. Prisøkningen på laks er derfor mindre for amerikanske enn europeiske forbrukere. Forbrukerne i USA er heller ikke rammet av den samme veksten i energipriser som i Europa. Amerikanerne har likeledes en større andel fastrenter enn europeiske forbrukere. Økt sysselsetting og betydelig lønnsvekst har vært positivt for de med lavest kjøpekraft.

Dagligvaremarkedet

En av de største suksessfaktorene til laksen i markedet er forutsigbar kvalitet, tilførsel og pris. Forutsigbar pris muliggjøres gjennom fastpriskontrakter. Alle disse kriteriene er avgjørende for å lykkes i dagligvaremarkedet, den viktigste salgskanalen for norsk sjømat. I lys av regjeringens forslag om ressursrente for oppdrett av laks og ørret i Norge, basert på norm- eller spotpriser, har flere aktører kommunisert at de må redusere kontraktsandelen fordi det øker usikkerheten dersom grunnrenten skal beregnes ut fra en normpris.

Hvis kontraktene er lavere priset enn prisene i spotmarkedet, kan man potensielt skattes høyere enn det faktiske overskuddet tilsier, med dagens forslag til grunnrente.

Laksen er heller ikke et homogent produkt slik som energi og valuta. Dermed vil en normpris kunne påvirke skattesatsen ulikt, avhengig av blant annet biologiske prestasjoner, slaktestørrelser og kvaliteten på fisken som slaktes. Vintersår vil for eksempel være uheldig fordi normprisen som skattesatsen skal beregnes på, er basert på superior kvalitet.

Et redusert kontraktmarked vil ha en negativ effekt på lakseprisen og dermed eksportverdien, fordi ingen er tjent med hyppige endringer i utsalgsprisen i butikk, avhengig av variasjoner i spotmarkedet. Lakseprisen er mer volatil fra uke til uke enn før. Hittil i år er laveste spotpris 56 kroner per kilo og høyeste 123 kroner per kilo. Snittprisen i oktober var 72 kroner per kilo.

Pelagisk fisk

Nesten 95 prosent av året makrellkvote er fisket. Norge fortsetter å selge en stor andel av makrellen til de best betalende markedene i Asia. De største markedene for norsk makrell hittil i år er Kina, Japan, Sør-Korea og Vietnam. I et miljø- og bærekraftsperspektiv er det svært positivt at eksporten av fryst makrellfilet øker med hele 65 prosent, fordi det gir økte inntekter fra salg av restråstoff og reduserte kostnader redusert til transport, lagring og emballasje. Makrellfiletering har definitivt fått sitt gjennombrudd i Norge.

Mer enn to tredjedeler av norsk vårgytende sild-kvoten er fisket. Konsum er den viktigste anvendelsen av silda, men på grunn av manglende adgang til å fiske i britisk økonomisk sone etter Brexit og høye drivstoffpriser, samt høye priser på fiskemel og fiskeolje, delvis drevet av en svak krone mot dollar, har flere fartøy valg å levere deler av både nordsjøsild- og nvg-kvoten til produksjon av fiskemel og fiskeolje.

Det har en negativ effekt på eksportverdien, fordi fiskemel og -olje blir igjen i Norge og går til produksjon av laksefôr.

Hvitfisk

I oktober gjorde førstehåndsprisen på fryst torsk et ytterligere hopp. I Norges Råfisklag var snittprisen 56 kroner per kilo, etter at den fra juni til september varierte mellom 51 og 53 kroner. Spørsmålet før vintersesongen er hvordan markedet vil reagere på den varslede kvotenedgangen for neste år, samtidig som kjøpekraften til europeiske forbrukere svekkes på grunn av økte levekostnader og stadig høyere renter.

På grunn av store kvoteoverføringer blir den reelle nedgangen i torskekvoten i 2023 på over 30 prosent, en så stor nedgang har vi ikke hatt i moderne tid. Derfor vil torskeprisen i januar 2023 være betydelig høyere enn i januar 2022, både for fersk og fryst torsk.

Norsk sjømat vil år igjen sette ny eksportrekord, slik den «alltid» gjør når det ikke er kriser i markedet. Eksportverdien i år stimuleres ytterligere av høye matvarepriser, økt inflasjon og en svak krone mot flere viktige valutaer. Grunnrenteskatten øker imidlertid usikkerheten for laks og ørret.