Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Når folk mener at de som får lov til å disponere fjordene våre, fellesskapets naturressurser, gratis, skal slippe å skatte for det enorme overskuddet denne tillatelsen gir.

I Rørvik og på Frøya har folk gått i fakkeltog mot grunnrente. På denne måten ville tillitsvalgte, ansatte, politikere og andre i lokalmiljøet markere sin motstand mot regjeringens grunnrenteskatt. Initiativtakerne var lokale LO-tillitsvalgte som frykter for jobbene sine.

Kjersti Sandvik debattansvarlig Fiskeribladet Foto: Eivind Senneset

Oppskriften er enkel: Fortell historier om en grådig stat, som vil kare til seg mest mulig, basert på misunnelse og manglende forståelse for hvor viktig oppdrettsnæringen er. Sett by opp mot land. Mal et bilde av en kyst robbet av kaffelattedrikkende Oslo-politikere.

Fortell om tapte arbeidsplasser. Trekk tilbake planlagte investeringer. Flytt til Sveits. Eller true med å flytte til Sveits. Gjenta og gjenta de dødelige konsekvenser for lokalsamfunn langs kysten av at superprofitten blir beskattet. Fortell at bare ved å la de rikeste slippe grunnrenteskatt, kan samfunn langs kysten overleve.

Da kan de som bor i en oppdrettskommune, kanskje få et svømmebasseng, eller et laksemåltid på aldershjemmet, hvis det er mer igjen når eierne har fått sitt. Få med at næringen selvsagt skal bidra mer til samfunnet. De gir jo så mye tilbake, allerede.

Jevn fordeling

Hvem skal forresten håndtere laksen dersom arbeidsplasser innen slakteri- og videreforedling forsvinner? Skal de sette ut mindre fisk? Produsere færre tonn laks? Har ikke oppdretterne også et ansvar for å opprettholde arbeidsplasser de har skapt?

Og det er vel handelsavtaler som gjør at det ikke skjer så mye bearbeiding av fisk i Norge, ikke grunnrenteskatt.

Norge har vært og er et godt land å bo i for de aller fleste. Det skyldes at rikdommen vi er så heldige å få fra våre naturressurser, fordeles jevnere enn i de fleste andre land der det er verdifulle naturressurser.

Grunnrente fra oljenæringen og fra vannkraft har blitt fordelt på flere enn eierne. Det gjør at vi blant annet kan ha et godt helsevesen, gode skoler og gratis universitetsutdanning, som blant annet har kommet oppdrettsnæringen til gode. Mye kunne vært bedre, men det kunne også vært verre om vi hadde valgt en annen modell og latt rikdommen få bli hos noen få.

Et privilegium

En modell der staten ikke tok inn så store summer til fellesskapet, men heller lot rikdommen forbli hos noen få, ville ikke skapt et bedre samfunn for vanlige folk. Om vi heller lot det være opp til de rike å bestemme hvor, eller om det skulle bygges svømmebasseng, fotballbane eller eldrebolig, ville sannsynligvis ikke Norge tronet øverst på listen over verdens beste land å bo i.

For det vil være konsekvensene hvis vi hadde valgt den modellen de som nå raser over at oppdrettsnæringen må betale grunnrente, kjemper for.

Å drive oppdrett i norske fjorder er et privilegium. Hvem som helst kan ikke sette ei merd i sjøen og begynne med lakseoppdrett, det er en rett gitt til noen få. Som nok har jobbet knallhardt for å komme dit de er i dag. Mange har solgt seg ut, mange bukket under i de tidlige årene.

Men skal det beskytte de som høster store rikdommer i dag, fra å gi mer tilbake for å få disponere gratis produksjonslokaliteter? Lokaliteter som forlates i en helt annen miljøtilstand den dagen den tømmes for laks. Dette bildet kommer ikke fram i fakkeltogene.

Bortskjemte?

Selvsagt er det mye som kan diskuteres om grunnrenteskatten. Er det riktig å beregne den ut fra Nasdaqs laksekurs når mange selger mest på faste kontrakter? Er det riktig å ha et fradrag på 5000 tonn? Er det riktig å øke andre skatter og avgifter samtidig som grunnrenteskatten innføres?

For ikke mange år siden fikk næringen gratis konsesjoner hvis de ville investere i offshoreteknologi. Er oppdretterne rett og slett blitt for bortskjemt? Har den samme staten som nå krever grunnrente vært for raus? Når reaksjonen vi ser minner om en tenårings protest, vant til å få alt det han peker på, som plutselig blir satt krav til.

Ber om respekt

Ingen jubler for mer skatt. Det er forståelig. Men å male et bilde der arbeidsplasser forsvinner og investeringer stoppes, er uansvarlig. Næring krever respekt. Da må de også gjøre seg fortjent til det. For dette er en overskuddsbasert skatt. Og hvorfor skal mindre cash gjøre investeringer umulig? Vil ikke investeringer trekkes fra grunnlaget for grunnrenteskatten? Hvis noen må ta ut 50 millioner i utbytte for å betale formuesskatt, må det bety at de sitter på enorme verdier. Er det da synd på dem fordi de må betale mer skatt?

Det som er synd, er hvis oppdretterne velger å flytte arbeidsplasser fra kysten til skatteadvokater i Oslo, mens de selv sitter i Sveits og nyter sitt skattelette.