Denne teksten ble holdt som åpningstale da Fiskarlaget Vest hadde årsmøte 27. oktober i Bergen, av leder Terje Eriksen.
Vemodig for at dette kan bli det siste årsmøte i Fiskarlaget Vest, og gledelig med tanke på at vi endelig kan møtes fysisk igjen og fordi vi muligens går inn i en ny og spennende fremtid i ny organisering.
I året som har gått har vi dessverre medlemmer som har gått bort, det er vanskelig å nevne alle ved navn, men jeg ønsker å ta frem det tragiske forliset av «Peik» der tidligere leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen og hans sønn omkom. For å hedre våre tapte yrkesbrødre, ber jeg om at vi reiser oss og har ett minutts stillhet.
Mange utfordringer
Jeg har nå hatt gleden av å være leder i litt over ett år og året har bydd på mange utfordringer. Jeg nevner krig i Europa, energikrise, bunkerspriser, manglende soneadgang, rapportering og sporing under 15 meter og forarbeidet til ny kvotemelding. Jeg har lært utrolig mye om næringa, men er langt fra utlært.
Våre rammevilkår er i år som tidligere år under revisjon, jeg har et sterkt ønske at det istedenfor kvotemelding 1.0 og 2.0, heller burde lages en endelig kvotemelding.
Det skaper uro og bekymringer i en tid der både verdensmarkeder og verdensøkonomien vil kunne få store konsekvenser for fiskerinæringa. Behandlingen av de fire sentrale temaene til ny kvotemelding har tatt tid, og det er derfor gledelig å informere salen om at landsstyret i går kom frem til ett enstemmig vedtak når det gjelder tilbakefall av strukturkvoter.
Utfordrende drivstoffpriser
Drivstoffprisene har i år vært utfordrende for alle flåtegrupper, men især de marginale fiskeriene er blitt hardt ramma. Vi har vært med i arbeidet med å synliggjøre ovenfor både lokale politikere og videre inn til storting og embetsverk. Det har vist seg vanskelig å få til en støtteordning, men vi ser nå at det er foreslått 21 millioner over statsbudsjettet til rekeflåten.
Disse midlene er ett bevis på at samarbeid på tvers av faglagene bærer frukter og viser at ved å stå sammen kan vi få til ting vi ikke trodde var mulig. Dette viser også igjen i samarbeidet vi har med Møre og Romsdal Fiskarlag der vi også kommer frem til gode og omforente styrevedtak i flere saker.
Året har vært prega av energikrise og vi ser at mange setter sin lit til at havvind er løsningen. Vi ser en politisk velvilje til å bygge ut havvind og ting skal skje fort. Vi har både deltatt og bidratt med kunnskap om hvor og hvordan vi driver fiskeri og prøver å påvirke hvordan de planlegger utbygginger.
Arbeidet er utfordrende da det egentlig ikke defineres hvor stort areal som skal bygges ut, men det snakkes om effekt, det blir derfor utfordrende å peke på områder som vi kan avse til dette formålet når vi ikke vet hvor mye areal dette kommer til å kreve. Vi vet heller ikke nok om konsekvensene av disse turbinene og hvilken effekt de vil ha på våre bestander, både lokale og vandrende.
Vi ser også en økende interesse for testing og utvikling av havvind i våre kystnære farvann, det er viktig for oss og bidra med vår kunnskap og kunne bli hørt og ikke overkjørt og at vi fremdeles kan være en leverandør av sunn, bærekraftig og klimavennlig mat.
Statsbudsjett slo ned som en bombe
Det slo ned som en bombe når statsbudsjettet omfatter ressursrente på blant annet havbruk, vi ser nå at debatten også omhandler om det bør omfatte fiskeriene. Da vil jeg minne politikere og byråkrater på at vi allerede i dag betaler ressursrente.
Vi har trekk av fiskeriforskningsavgift, kontrollavgift og ressursavgift på nær 2 prosent som trekkes av all vår omsetning, uavhengig av om det drives med overskudd. I tillegg bidrar vi med arbeidsplasser og aktivitet langs hele kysten. At det igjen diskuteres ressursrente på fiskeri virker historieløst.
En av utfordringene i årets fiske er i år som i fjor manglende soneadgang med EU/UK, heldigvis har økte priser på de fleste arter medført at hjulene fortsatt går rundt, men vi opplever store utfordringer i vår utøvelse av fiske. Dokumentasjon, krav og regelverk er i stadig endring og det er ikke lett å følge opp alle krav og endringer som settes i kraft.
Dette viser seg tydelig i innføringen av sporing og elektronisk fangstrapportering i flåten under 15 meter og her ser vi tydelig at Fiskeridirektoratet ikke har en forståelse for hvordan vi utfører vårt yrke og stiller krav til meldinger som ikke har noen rot i virkeligheten.
Jeg kommer selv fra en flåtegruppe som har vært underlagt samme rapportregime siden 2012, vi er to mann på bro og har som oftest lengre seilinger på turene, og jeg rapporterer mindre enn en båt under 15 meter som driver låssettingsfiske i fjordene.
Det er lovet og kommet forenklinger, men vi føler fremdeles at de ikke klarer å se vår side i denne saken. Dette føyer seg bare til i rekken av krav som settes til fiskerne, jeg nevner videre krav om råtnetråd, røktingsplikter og endring av krav og regelverk i leppefisk.
Økende avgifter og gebyr
Videre opplever vi stadig økende avgifter og gebyr, uten at selv avgiftene fører til avbøtende og målretta tiltak i næringen, summen av disse vil og kunne medføre redusert aktivitet der de marginale fiskeriene vil bli nedprioritert og i neste rekke forsvinne fra næringa.
Det er da spesielt urovekkende at andre nasjoner med andre rammevilkår vil stå klare og overta disse aktivitetene. Den samla belastningen av økte avgifter og økte kostnader står i grell kontrast til målet om en mer miljøvennlig flåte da inntjeningen til båtene går til økte avgifter istedenfor tiltak for en «grønnere flåte»
Vi opplever også stadige utfordringer i utøvelse av fiske fra andre enn departement og byråkrati, Lysfiske har blant annet fått status som piratvirksomhet fra enkelte. Som fisker er jeg stolt av mitt yrke og at en skal oppleve hets og sjikane fra enkeltpersoner og grupperinger må tas alvorlig og finnes løsninger på, en skal ikke vær redd for å utøve sitt fiske eller gå til kai når en driver ett lovlig fiske.
Det er kanskje godt å se noen lyspunkt også, det er gjort ett godt stykke arbeid av Havforskningsinstituttet (HI) og Måløy videregående skole med forskning på pigghå i sommer og det er gledelig at det igjen åpnes opp for ett fiske etter pigghå i 2023.
Vi må fortsett utøve press på myndigheter og institusjoner for å vise at det vi ser og opplever på havet viser igjen i deres forskningsresultater. Dessverre klarer ikke forskerne å finne igjen den samme lodda vi så i havet i år, her ser vi det politiske bilde går ut over en korrekt forvaltning av ressursene.
Vi ser også en økning i kvoten på torsk sør av 62N, noe som gjør at vi bør kunne nære oss ett mer normalt forvaltningsregime på denne bestanden.
Lyspunkt for minste flåten
Fisket etter makrell for den minste pelagisk flåten har vært ett lyspunkt der tilgjengeligheten etter har vært god over store områder langs kysten over lang tid, men vi ser og utfordringer havfiskeflåten har hatt med en lang sesong med mye leting og økte kostnader pga. utfordringer rundt soneadgang.
I tillegg til alle disse utfordringene, pågår det ett kontinuerlig arbeid rundt fiskerireguleringer, areal/plansaker, kabler, vindmøller og våre to eminente ansatte i Bergen arbeider på høygir for å svare opp det som kommer inn, det hadde ikke vært mulig å drive en organisasjon uten så dyktige medarbeidere i ryggen som både svarer på telefon og epost døgnet rundt. Britt og Eirin gjør en formidabel innsats for oss fiskere og ber om at salen gir disse en god applaus.
Ser ut som vi kommer i mål
På sakslista i dag står organisasjonssaken som har vært oppe mange ganger, jeg er ikke den med lengst fartstid i organisasjonen, men det ser ut som vi kommer i mål denne gangen, jeg har fått være med i arbeidet med å utarbeide avtalen vi skal gå gjennom i dag og ser at en sammenslåing vil være rette veien og gå for å få ett sterkt og slagkraftig fiskerlag som kan håndtere fremtidens utfordringer.
Det kommer til å innebære mye arbeid for å få alt på plass, men med de rette ressurspersonene til stede i styre og administrasjon vil vi komme ut som ett styrket lag.
