Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

De siste dagene har Fiskeribladet publisert debattinnlegg fra frustrerte fiskere som opplever at det omtrent er umulig å forholde seg til nye rapporteringskrav for flåten mellom 11 og 15 meter.

Temaet var også brennhett i august under fiskerimessen i Trondheim.

Kjersti Sandvik debattansvarlig Fiskeribladet Foto: Eivind Senneset

Neste gruppe ut

Båter mellom 10 og 11 meter er neste gruppe ut. Deretter er det de helt ned til de minste i flåten som må venne seg til å melde fra før de forlater kai, sende melding om hvor de skal fiske, hvor mye bruk de setter i havet. Går de et ærend til land, sjekker de låssettingen, da må det også meldes. Og når fangsten er kommet om bord, må det registreres ifra hvor mange kilo av hver art, når fisken skal leveres og hvor den leveres. Alt skal registreres.

Hensikten er god. Myndighetene vil ha kontroll med ressursuttaket og få slutt på svart omsetting. Men er det virkelig nødvendig å være så rigid med den minste flåten?

Fiskere melder på sosiale medier at de er oppgitt over kravene og har fått nok.

«Eg har tatt til vett, og lagt inn årene, egentlig hadde eg tenkt å fiske noen år til, men eg klarer ikke mer tulleri, takk for meg.» skriver en fisker på sosiale medier.

Det er synd hvis det går så langt, som noen har antydet, at det tar bort all glede og lyst med å være fisker. De spør om det ikke rekker å rapportere en gang for dagen. Det er heller ikke hyggelig å hele tiden ha en mistanke hengende over seg. En mistanke om at du driver ulovligheter hvis ikke hver liten bevegelse overvåkes.

Meningsløst

Under Nor-Fishing møtte frustrerte fiskere direktoratet om det nye rapporteringssystemet. Fiskeriministeren lovet å se på innspillene de har fått.

De har vært mange, og budskapet klinkende klart. Som en fisker uttrykte det, det blir altfor mye og altfor travelt.

Når fisket pågår i kystflåten under 15 meter, er alle mann på dekk. De sitter ikke i styrehuset foran en datamaskin. I makrell- og sildefisket kan det være flere båter de skal håndtere. Det er meningsløst at de skal måtte løpe rundt med mobilen fra den ene til den andre båten, for å rapportere. Dette bør myndigheten ta hensyn til. Regler bør være til for mennesker, ikke omvendt. Skal de gjøre noen endringer, bør de komme med dem snart.

Kanskje har Fiskerimyndighetene vært for ivrige, når de iverksetter samme modell for rapportering i den minste flåten, som i den havgående flåten med et mye større mannskap om bord.

Selvsagt skal fiskerne kunne rapportere hva de høster av havet. Det er heller ikke vanskelig å finne fordeler med at fiskerne kan dokumentere sin aktivitet på havet. Særlig med tanke på at mange næringer vil etablere seg, eller utvide aktiviteten sin på havet.

Luftige løfter

Kan de dokumentere sine bruksområder, vil de også stå sterkere i kampen om arealene. Men det bør kunne gjøres på en enklere måte. En måte som ikke tar fra fiskerne arbeidslysten og får dem til å føle seg som mulige forbrytere.

Regjeringen vil: «Tilpasse innrapporteringskrav og regelverk for fiskeriene til de ulike flåtegruppene slik at de minste fartøyene ikke får urimelige belastninger.», står det i Hurdalsplattformen.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran bør følge opp løfter fra sin egen regjeringsplattform og løfter gitt på Nor-Fishing, med konkrete endringer, ikke bare luftige løfter.